NRK Meny
Normal

Strenge norske krav

Norge er et av ytterst få land i verden som ikke tillater slakting av dyr uten bedøvelse. Det kan stride mot religionsfriheten.

Lam klare til slakting
Foto: Atta Ansari / NRK

Rabbiner Joav Melchior ved Det Mosaiske Trossamfund i Oslo krever at koscher-slakt tillates i Norge.

Tillatt i EU

- I et EU-direktiv fra 1993 finnes det en åpning som gir mulighet til å slakte dyr uten bedøvelse, forteller Lotta Berg, dyrevernekspert i det svenske Jordbruksverket.

Mange europeiske land tillater religiøse minoriteter å benytte seg av denne retten. Det gjør verken Norge, Sverige eller Island.

På videolinken under kan du se hvordan et lam slaktes ved et norsk slakteri. Dette er verken halal-slakt eller koscher-slakt, men helt vanlig, norsk måte å slakte lam på ved et godkjent slakteri.

Lammet bedøves først med en elektrisk tang, og slaktes så ved at strupen kutte opp. Deretter henges lammet med hodet ned, slik at blodet kan renne ut av kroppen.

Se video av slakting her  (sterke bilder)

 

Avblodning er en viktig del av den jødiske og muslimske måten å slakte dyr på, fordi blod ikke er tillat å spise.

Dersom dette hadde vært halal-slakting i Norge, ville slakteren som måtte vært muslim, velsignet dyret etter bedøvelsen, like før slaktingen, fordi det ikke er lov å slakte husdyr uten bedøvelse i Norge. Selve slaktingen ville ha foregått på samme måte som du ser i videoen.

En del muslimer er ikke enig i bruken av bedøvelse, men de fleste har inngått et kompromiss for ikke å bryte norsk lov. Den jødiske måten å slakte husdyr på praktiseres ikke i Norge, fordi jødene godtar ikke at dyr bedøves før slakt. Jødene godtar heller ikke at slakt av lam foregår ved slakterier som også slakter gris. Det gjør muslimene.

Industrielt behov

Slakterhall

Norsk slakterhall

Foto: Atta Ansari / NRK

- Dette er slett ikke en konflikt mellom religionene. Alle slaktet jo uten bedøvelse før i tiden, sier Lotta Berg.

Årsaken til at man begynte å bruke bedøvelse, var at man ville at dyret skulle ligge stille slik at det ble lettere å håndtere det på et slakteri. Kravet om bedøvelse var egentlig ikke motivert av hensynet til dyret, men et industrielt behov som oppstod på 1800-tallet. På den tid vokste det fram store slakterier for å forsyne store byer med kjøtt, og masseproduksjon ble et faktum.

Først i nyere diskusjoner om hva slags samfunn vi skal ha og hvordan vi skal behandle de svake rundt oss, er hensynet til dyret kommet sterkt frem.

- Spørsmålet om hvordan vi skal behandle våre barn, gamle eller våre dyr er en tanke som vokste fram med rettighetstenkningen, sier Lotta Berg.

Post-Cut-Stunning

Med slaktemetoden Post-Cut-Stunning bedøves dyret rett etter det første snittet. Mange muslimer og noen jøder godtar denne metoden for slakt av storfe, som er utbredt og tillatt i både Danmark og Finland.

Lotta Berg har skrevet en rapport som påviser at slakt uten bedøvelse er en vanlig metode i Europa, men hun vil likevel ikke anbefale Sverige og Norge å følge resten av Europa på dette området.

- Det finnes for lite forskning på dette området. Og det er dessuten en politisk avgjørelse som jeg ikke kan mene noe om, sier Berg.