"Variete 2003"
Chat Noir, Oslo
med bla Grethe Kausland, Teodor Janson og Ylvis.
Regi: Teodor Janson
Koreografi: Tomas A. Glans
Musikalsk tilretteleggelse: Harald Dahlstrøm
-Så mange strålende internasjonale variete- og sirkusartister kan jeg ikke erindre å ha sett samtidig på Chat Noirs scene! Her var alle de elementene du forventer av en god, gammeldags variete, - en førjulsopplevelse mange festglade bør unne seg, melder en oppstemt premiereløve Andreas Diesen.
-Her opplever vi sjonglører, magikere, trampoline-artister og eksotiske gauchoer med boleadoras i et forrykende show der den ene artist-toppen avløser den andre, sier premiereløve Rune Alstedt,- men leger til; -Det starter nok en aning tamt. Et dansenummer uten det lille ekstra som vi er blitt vant til å forvente rent koreografisk. Flotte jenter -for all del- men trinnene oste ikke av utfordring og oppfinnsomhet.
Diesen & Alstedt
-At kvelden konfransier Teodor Janson kunne synge, overasket ikke. Han må jo ha musikken i blodet og i genene. Men Cole Porters "Anything goes" -som lover at alt er mulig i våre dager- innfridde ikke helt, fortsetter Diesen. -Heldigvis begynte det fort å koke når illusjonisten og makiren Roy Bjerke brakte fram den ene skjønnheten etter den andre på forunderlig vis. Riktig elegant framført. En utrolig allsidig dansk klovn gledet oss flere ganger med både scenisk sjarm og -ikke minst- sitt mangfoldige talent. Enten han drev med glittrende mime eller musikalske sysler, - hvem skulle for eksempel trodd at badminton kan bli scenisk kunst?
-Kvelden bød på mange imponerte hakeslipp, mener Alstedt. -Den mektig imponerende "ringenes herre", Alexey Tchainikov, gjør at -i det minste jeg- bøyer meg i støvet for hva som er mulig å gjøre med det som jeg i min ungdom kallte "rockeringer".
-Tre argentinere skapte et rytmisk festfyrverkeri med sine trommer, men først og fremst med Argentinas svar på lasso. Disse livsfarlige kulene på snor -boleadoras- ble i hendene på Malambo Dancing Gauchos til et visuelt og audielt eventyr, slår Diesen fast.
-Et absurd gjøglernummer med Grethe Kausland og Ylvis-brødrene, vakte enorm jubel. Kanskje mest på grunn av disse tres vidunderlige samspill og en helt ellevill ide.
Deretter fulgte en musikalsk førsteavdelings-finale. Nok en gang var det kan hende en noe uinspirert koreografi som trakk litt ned. Men for all del: dansejentene ga alt! Og sangen til Grethe, Ylvis og konfransier Janson var framifrå. Når det swinger, kan vel det også skyldes den musikalske tilretteleggelsen til Harald Dahlstrøm, mener Alstedt.
-Så sant, så sant, fortsetter Diesen: -Den danske klovnen "Bon Bon" gjøglet like strålende i andre avdeling. Så kom en av mine desiderte favoritter i forestillingen: En trampolineakt med trampolinenes svar på Blues Brothers. Publikum vinte av fryd og skrekk i frykt for at Utsupok, Tkachov og Malokov skulle treffe taket i en av sine utrolige saltomortaler. Et magisk øyeblikk!
-Det blir jeg som får gleden av å skryte av Grethe Kausland, fortsetter en blid Alstedt: -Hun gjør aftenens varmeste nummer, en av Peggy Lees glansnumre "Is tha all there is". Nydelig framført av en artist som aldri skuffer på scenen. Deretter kom et helt absurd og hyperkomisk nummer med Ylvis-brødrene og Teodor Janson. Uten å røpe for mye, får gutta som etniske artister nærmest jubelen til å ta helt av.
-Det siste, utrolige artistnummeret sto Xelo for. En mester i den gamle kinesiske artistformen der man utfører mirakler med et rep og kjempesneller som gjør alle slags krumspring på snoren i et høyst imponerende nummer, sier premiereløve Diesen som på oppfordring av kollega Alstedt også plukker fram noen minuser fra margen:
-Jeg må nok medgi at kveldens konfransier ble en smule tam i forhold til andre jeg har sett. Han var ikke så verbalt tusenkunstnerisk en slik "master of cermony" bør være, men sjarmerende og sangflink var han, jo. Og han kler rollen. Og så var det, dansen da: På en måte var det kan hende det som virket mest avleggs i dette tradisjonelle varieteshowet, - overraskende nok med så flotte damer.
På Nitime-blinken vil premiereløve Diesen uansett plassere forestilling på en solid åtter, men premiereløve Alstedt uten nøling gir en nier.