"La Cage aux Folles"
Oslo Nye Teater
Av Harvey Fierstein
Musikk og sangtekster: Jerry Herman
Bearbeidelse og oversettele: Svein Sturla Hungnes og Runar Borge
Regi: Svein Sturla Hugnes
Med bla: Anders Hatlo, Dennis Storhøi, Espen Grjotheim, Jannicke I. Abrahamsen, Ivar Nørve, Bentine Holm og Morten Rudå
Musikalsk ledelse: Roy Helvin
-Dette er en vitaminsprøyte av en musikal som har vært elsket helt fra den originale komedien fra Paris på tidlig syttitall ble den store banebryteren blant musikkspill på Broadway, slår premiereløve Andreas Diesen fast, - og fortsetter:
Vi er som vi er
-Selv om vi befinner oss mellom dragger, homser og transvestitter i showmiljøet, er dette noe mye mer enn det man har sagt i forhåndsomtalen.
Diesen & Alstedt
Langt fra noen homsemusikal, men derimot en kjærlighetskomedie der helte-paret bare er så velsignet annerledes enn det snevre normer krever. Allerede i åpningsnummeret der ensemblet med stolthet synger "Vi er som vi er", klargjøres retten til å være seg selv.
-Handlingen er plassert i St. Tropez der dragshow-restauranten "La Cage aux Folles" ligger, fortsetter premiereløve Rune Alstedt. -Stjernen er den glamorøse dragdronningen Za Za, -eller Albin-, strålende spilt av Dennis Storhøi. Han lever i et heftig og stormfullt samliv med eieren av "La Cage", Pierre, spilt av Anders Hatlo. Bare samspillet mellom disse to, er forestillingen vel verdt. Storhøi spiller på alle strenger, og blir man ikke grepet av hans Albin, har man noen forstokkete fordommer å slite med.
Anders Hatlo som nattklubbeieren Pierre.
Elleville nykker
-Ja, Hatlo er elegant som samboeren som må tåle å føye seg for primadonnaens sjarmerende og elleville nykker, bekrefter premiereløve Diesen. -Krisen som utløser intrigen i denne musikalen, oppstår når Pierres sønn fra en fjern fortid, vil gifte seg. Og skrekk og gru: kjærestens foreldre vil møte hans foreldre. Dette MÅ bli forviklingskomedie!
Og premiereløve Alstedt fortsetter ivrig: -Det å ville møte sin vordende svigersønn er ikke noe urimelig krav. Men med Albin som sin oppdragende mor, har sønnen visse problemer. Ikke minst fordi den kommende svigerfaren, - spilt strålende reaksjonært av Ivar Nørve-, er en overmoralsk og homofob politiker. Ikke helt ulik de intolerante mørkemenn i flere norske partier...
Småklønete
-Marianne Skovli Aamodt, som har koreografien, har virkelig slått seg løs blant de mange herrer i skjørt og skapt en del spennende og lekkert for øyet. Men det var mye småkløndige bevegelser blant de mannlige danserne! De var bare ikke presise nok, til tider.
-Forestillingen står og faller på om vi tror på det noe uvanlige helt- og heltinneparet, slår Diesen fast. - Og det gjør vi. Både Dennis Storhøi, glamorøs og ellevill i full drag, og Anders Hatlo, tar sine roller på alvor, - og stråler! De har alle de vaner og uvaner man må forvente etter et langt liv i showbransjens nådeløse spotlight.
Dennis Storhøi og Anders Hatlo
Modernisert versjon
-Instruktør Svein Sturla Hungnes har modernisert og bearbeidet forestillingen, så dette er altså ikke lenger musikkspillet fra Broadway, - på godt og ondt. Blant annet har en duett mellom Albin og Pierre -"Vær maskulin"- blitt overført til de mannlige danserne og dermed mister man et meget morsomt nummer. Derimot er løsningen med det store opptrinnsnummeret i nattklubben blitt spektaktulært, -en diva ekstravagansa som slår gnister, mener Diesen.
-Det unge paret fungerte fint i sammenhengen, men er ikke gitt mye å spille på. Det er jo dessverre ofte tilfellet i musikkspill, sier Alstedt. -I en liten men viktig rolle som den skeive husholdersken Jacob, gjør Morten Rudå en fin stilstudie.
Elegant oversatt
-Sangene er elegant oversatt av regisør Hungnes i samarbeid med Runar Borge, og Jerry Hermans flotte og ofte dobbeltbunnete tekster er tatt meget vel vare på, fortsetter Diesen. -Og Jon-Kristian Alsakers dekor og Ingrid Nylanders kostymer pakker glam-faktoren utrolig godt inn.
Så nærmer de to premiereløven seg konklusjonen:
-Det er som stykket ingen ende ville ta, det ble liksom konklusjon på konklusjon. Og i det minste ett "kjole og hvitt"-nummer var nokså overflødig lagt til det som allerede var et overflødighetshorn av en forestilling. OG kick-linjer i kjole og hvitt bør i det minste være synkrone og helt i takt!
-På Nitime-blinken kan man havne fra eneren i ytre ring til en god innertier. Kunne det deles ut poeng for enkeltprestasjoner, ville Dennis Storhøi fått en senterblink, - en innertier. Men helhetsinntrykket av forestillingen blir noe annerledes: kilt inn midt mellom sju og åtte, konkludere Nitimens premiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt.