Fem brakker utgjorde straffeleiren, og i disse brakkene satt kvinner som hadde vært involvert med tyskere eller som man mistenkte for å ha et forhold til fienden. Her satt vel 1100 kvinner mot sin vilje, forteller tyske Veronika Bökelmann og sveitsiske Séverine Urwyler, initiativtakere til kunstprosjektet.
Sterk atmosfære
Brakkene er forlengst revet, men det finnes fortsatt noen spor etter grunnmuren til interneringsleiren.
Foto: Lena-Christin KalleVed hjelp av ulike rekvisitter og lydbilder skal det skapes en så sterk atmosfære at installasjonen taler for seg selv. I installasjonen vil man finne originalt arkivmateriale, intervjuer og historiske objekter sammen med skuespillere som leser opp tekster for publikum.
- Det var et helt bevisst valg å velge en teaterinstallasjon for å fortelle historien. Vi har prøvd å se for oss virkeligheten til tyskerjentene på Hovedøya. Det er umulig å rekonstruere historien presist. Men vi skal forsøke å skape en atmosfære som drar publikum inn i den dystre historien, forteller Bökelmann.
- Kvinner fra lavere klasser
Ikke alle som hadde vært involvert med fienden havnet på Hovedøya. Kvinner som var dårlig stilt var overrepresentert, forteller historiker Terje Andreas Pedersen.
- De som havnet på Hovedøyen var stort sett kvinner med lite utdanning. Det var kvinner fra den lavere middelklasse og arbeiderklassen, sier Pedersen.
Fant historien i en fotnote
Da Veronika og Séverine studerte på Akademi for scenekunst i Fredrikstad kom de over en fotnote i en tysk historiebok som omtalte straffeleiren på Hovedøya.
- Etter at vi hadde diskutert temaet om statens overgrep mot disse kvinnene og straffeleiren på Hovedøya, fant vi ut at dette var et hittil ukjent og mørkt kapittel i norsk historie. Vi bestemte oss derfor for å dokumentere historien og disse overgrepene ved hjelp av en kunstinstallasjon, forteller Urwyler.
Kunstnerne har nå fordypet seg i temaet i to år. Og 15. august står kunstinstallasjonen klar i Lindøymagasinet på Hovedøya.
