NRK Meny
Normal

Store Spørsmål

Er mennesket myndig eller umyndig?
Er det kanskje slik at vi pynter oss med selvstendighet, mens vi egentlig er umyndige?
Den russiske dikteren Fjodor Dostojevski tar dette dilemmaet og rister det som en vott.
Og ut ramler store spørsmål!

Store spørsmål: Tenkeren av Auguste rodin, foto Wikipedia
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Festspillene i Nord-Norge, del 3, 24.09.2011

Se: Studio Sokrates: Tore Johansen Quartet, Harstad 22. juni, 2011

Legenden om Storinkvisitoren
Dostojevskis roman Brødrene Karamasov er diger. Nesten 1000 sider. Midt inne i boka forteller Ivan, den mellomste Karamasovbroren et eventyr han selv har diktet om Storinkvisitoren til lillebroren sin, den fromme Aljosja.

Helt siden Jesus døde på korset har kirken måttet kjempe for å korrigere det han lærte oss. Jesus la vekt på at menneskene er frie. Han burde ha lagt vekt på hvordan menneskene kan bli lykkelige, mener Storinkvisitoren. Ikke bare dét: Jesus avviste også Djevelens tilbud om å få stor makt på jorden. Han ville at menneskene skulle følge ham frivillig - ikke som slaver truet av fortapelse og et ødelagt liv.


Underholdning, sport og reklame
Filosofen Theodor W. Adorno skriver eller sier et sted (jeg husker ikke hvor):

  • «Hvis du kan holde folkemassene beskjeftiget med underholdning, sport og reklame så trenger ikke myndighetene bruke vold og undertrykkelse for å kontrollere massene»

Det lyder et svakt ekko av Dostojevskis dilemma i Adornos formulering. Storinkvisitoren sier: «Ja, vi skal få menneskene til å arbeide, men i fritiden skal vi arrangere deres liv som en barnlig lek, med barnesanger, kor og uskyldige danser» (Kjetsaa, Lutring gjennom lidelse, s 87)

Det må nevnes at Adorno selv var überkritisch til alle former for massekultur.

Menneskeforakt
Det er noe som lukter her.
Ett eller annet sted har noen i tankene sine bestemt seg for at menneskene er umyndige.
Underholdning, sport og reklame, Gullrekka, barnesanger, kor og uskyldige danser. «Tilfredshet uten frihet» skriver Kjetsaa. Alternativet er «frihet – men med lidelse»
Den som mener at massene er ute av stand til å nære «edle følelser», at det «jevne folk bare fortjener pryl» (Kjetsaa) – den som mener dette mener antakelig også at det jevne folk må ledes, styres og underholdes med barnesanger og kor.
Av en kommandør eller religionsstifter i en eller annen Orden.

Og så da?
Vi må avvise tanken om at menneskene er grunnleggende (vesentlig) umyndige. Først og fremst fordi den tar fra oss ansvar for eget liv. Men også fordi ideen om umyndighet er så innmari behagelig. Den tillater oss å lene oss tilbake og betrakte vår egen livshistorie som et eventyr vi selv ikke har ansvar for.

Så da sitter vi igjen med den forbannede friheten. Og ansvar og lidelse og autonomi og hele sveiva. Velbekomme!
Der er kanskje en viss trøst i den tyske komikeren Wilhelm Busch sleivete bemerkning:
« Wer Sorgen hat, hat auch Likör

Musikken

Her er en video fra forestillingen Studio Sokrates og Tore Johansen Quartet i Harstad 22. juni. Gjengitt med tillatelse fra Roger Johansen.


Dagens utgave av Studio Sokrates handler om Dostojevskis Brødrene Karamasov. Opptaket gjorde vi under Festspillene i Nord-Norge, i Harstad onsdag 22. juni – og vi hadde et stjernelag av jazzmusikere med oss. Olav Kamfjord spilte bass, Jan Gunnar Hoff, piano, Roger Johansen trommer og broderen, Tore Johansen trompet..

Karene spilte to sanger for oss og publikum, og hvis du bruker Spotify finner du begge to her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Moving (Jan Gunnar Hoff)
2: Marits vals (Tore Johansen)