Store kunstskader etter terroren

Arbeidet med å restaurere ødelagt kunst etter terrorangrepet 22. juli er i gang. Museene frykter store skader.

Video Ødelagt kunst i regjeringskvartalet

VIDEO: Christian Krohgs bilde «I lende» fra 1892 ble gjennomskåret av glasskår under terrorangrepet mot regjeringskvartalet. Nasjonalmuseet begynner nå arbeidet med å restaurere de ødelagte bildene. Se Dagsrevyens reportasje.

– En tornado av glasskår har føket tvers gjennom hele bildet. Det er ganske skrekkelig, sier Kari Greve, seksjonsleder i Nasjonalmuseet.

Kari Greve / seksjonsleder, Nasjonalmuseet

Kari Greve er seksjonsleder i Nasjonalmuseet, og frykter store skader på mange av de 103 verkene museet har lånt ut til regjeringskvartalet etter terroren 22. juli.

Foto: NRK

Hun studerer skadene på Christian Krohgs maleri «I lende» fra 1892, og liker ikke det hun ser. Maleriet prydet en av veggene i regjeringskvartalet. Det fikk omfattende skader under terrorangrepet 22. juli.

«I lende» er ett av 103 kunstverk som Nasjonalmuseet har lånt ut til regjeringskvartalet. Greve frykter at flere verk har lidd samme skjebne som Krohgs maleri.

– Av de 103 er det 40 per nå vi ennå ikke har oversikt over. Så vi er veldig spente, og gruer oss vel egentlig til hva vi kommer til å få se, sier Greve, og sier det vil ta flere måneder å restaurere Krohg-maleriet.

Synlig fotavtrykk

Departementenes servicesenter har ansvaret for å samle inn kunstverkene etter terrorangrepene. De ansatte har ennå ikke fullført kartleggingen av forholdene i høyblokka, som ble hardest rammet etter eksplosjonen.

Denne huset verk av kunstnere som Frederik Collett, Frits Thaulow og Gerhard Munthe.

Rådgiver Kjetil Sundby frykter det verste, og sier han allerede har sett store skader. Han forteller at blant annet et maleri av Gunnvor Advocaat har fått et spesielt preg.

– Maleriet ble funnet på gulvet etter eksplosjonen. Under evakueringen har det blitt tråkket på, så det har et tydelig fotavtrykk på seg, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Gunvor Advocat

Ansatte i Departementenes servicesenter viser fram et bilde av Gunnvor Advocaat som falt fra veggen og ble tråkket på under evakueringen etter eksplosjonen 22. juli. Fotavtrykket i forgrunnen.

Foto: NRK

– Hun slåss mot høyreekstremisme

"Vi lever på en stjerne" av Hannah Ryggen

«Vi lever på ei stjerne» av tekstilkunstner Hannah Ryggen fikk store skader da bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli. Her teppet i uskadet versjon.

Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Jan-Lauritz Opstad er direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.

Jan-Lauritz Opstad er direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.

Foto: Alf Skille / NRK

Ikke bare malerkunst ble rammet av terroren.

Blant de ødelagte kunstverkene er tekstilkunstner Hannah Ryggens «Vi lever på ei stjerne».

– Jeg frykter at teppet er ødelagt, men håper i det lengste at det kan reddes, sier direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Jan-Lauritz Opstad.

Han er den fremste eksperten på Hannah Ryggens arbeider.

Totalt var det tre arbeider av Ryggen i regjeringskvartalet da bomben eksploderte. «Vi lever på ei stjerne» var ett av tekstilkunstnerens største arbeider, og det teppet hvor hun brukte flest farger.

– Det forestilte en naken mann og en naken kvinne. De ligger over jordkloden, for Ryggen var opptatt av at en makt holder hele universet sammen, sier Opstad.

Museumsdirektøren mener det er et paradoks at nettopp Ryggens kunst blir et offer for høyreekstrem terror.

– Hanna Ryggen var helt i toppsjiktet blant europeiske kunstnere. Hun slåss mot høyreekstremisme og fascisme hele livet, sier han.

Hør saken fra Kulturnytt:

Kulturstrøm

  • Vogue-redaktør går av

    Redaktøren for motemagasinet Vogue i Brasil fikk kraftig kritikk da hun nylig valgte å ha temaet slavehandel under bursdagsfeiringen sin, skriver MinMote. Ifølge The Guardian skal Donata Meirelle ha sittet på en trone flankert av fire svarte kvinner kledd i hvitt. Kritikerne har sammenlignet antrekkene kvinnene bar, med klærne slaver brukte. Skandelafesten skjedde i Bahia, som har den største andelen av Brasils svarte befolkning.

  • Blir ikke voldelig av voldsspill

    Det finnes ingen sammenheng mellom unge menneskers adferd og det å spille dataspill med mye vold. Det viser en britisk undersøkelse gjort ved universitetet i Oxford og publisert i tidsskriftet The Royal Society. Undersøkelsen baserer seg på svar fra over 2.000 ungdommer mellom 14 og 15 år og deres foreldre. Deltakerne ble observert mens de spilte spill som «Call of Duty» og «Grand Theft Auto» (bildet). Foreldrene ble bedt om å holde øye med ungdommenes oppførsel før, under og etter at de hadde spilt. (NTB)

    Grand Theft Auto screenshot
    Foto: Rockstar Games