Gudsord fra landet
Til denne «syndens pøl» kom unge, søkende . Og han var lett å lede skriver han i sine Bekjennelser. Kartago må ha vært full av underholdning, teater, sirkus, spåmenn, stjernetydere og skjebnetolkere. Og én ting til: Damer. Damer opp og i mente. Det varte ikke lenge før Augustin hadde fått seg kjæreste.
Hjemme i Thagaste satt mamma Monnica og pappa Patricius og trillet tommeltotter mens de håpet det beste for sønnen sin. Faren var ikke kristen. Han hadde spart og lånt penger for å sende gutten sin til Kartago for å få en utdannelse. Monnica var kristen – og ga aldri opp. Kanskje det var hun som etter 15 – 20 år klarte å få gutten sin omvendt til Herren?
Bobby Hackett i New York
Bobby var bare sytten da han fikk arbeid i New York, høsten 1932. Han skulle spille gitar i Herbie Marsh Orchestra som var engasjert på Hotel Syracus.
Men Bobby hadde god øvelse i å jamme med kornetten sin – og det hendte han la gitaren til side og fyrte opp kornetten.
Helt til hotelldirektøren tok kontakt med Herbie Marsh, orkesterlederen, og varskudde: «Hvis den guttevalpen der tar kornetten i kjeften sin én gang til – så får dere sparken både du og hele orkesteret ditt!»
Klar melding.
Storbyblues
Både Augustin og Bobby, som egentlig het Robert Leo Hackett og var født i Providence, Rhode Island av irsk-amerikanske foreldre, både Augustin og Bobby altså – gjorde sine respektive liv til merkesteiner på hvert sitt felt.
Augustin ble biskop i Annaba (Hippo) i Nordafrika – Bobby ble en legendarisk trompetist som satte tydelige spor etter seg i jazzhistorien. Da (selveste) Louis Armstrong skulle hyre inn en trompetist til å spille sammen med seg falt valget på Hackett.
Musikken
Knut Borge henter fram og presenterer to komposisjoner, tidlige, der Bobby Hackett viser fram kunstene sine på kornett. Det er «Rose of the Rio Grande» innspilt i 1945 og «When Day is Done» en populær schläger som godt tåler et gjenhør.
De av dere som bruker Spotify finner Hackett her:
