Hopp til innhold

Stopper penger til teateramatører

Norsk teaterråd har ikke kontroll på økonomien, ifølge ny rapport.

Thorhild Widvey

Kulturminister Thorild Widvey stanser penger til Norsk teaterråd.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

En gjennomgang gjort av KPMG på oppdrag for Kulturdepartementet viser at Norsk teaterråd ikke har styring på økonomien.

– Har ikke kontroll

Departementet stanser derfor umiddelbart videre utbetaling av midler til Norsk teaterråd til ordningene Frifond teater og Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill, skriver Regjeringen på sine nettsider.

– Gjennomgangen av Norsk teaterråds økonomi viser at Norsk teaterråd ikke har kontroll med den økonomiske situasjonen. Det har blant annet brukt Frifond-midler til å forskuttere midler til historiske spel. Midlene er dermed ikke brukt i tråd med formålet, og styret har ikke utøvd sitt ansvar på en tilfredsstillende måte, sier kulturminister Thorhild Widvey.

Regjeringen vil fortsatt støtte amatørteateraktivitet, og departementet vil vurdere alternative måter å gjøre dette på.

Støttes med 30 millioner kroner

Norsk teaterråd mottar hvert år drøyt 30 millioner kroner fra staten. Av disse går 16 millioner kroner til drift. 2,9 millioner av disse er holdt tilbake.

Frifond teater har for 2014 en bevilgning på 13,4 millioner kroner. Av disse er 10,8 millioner kroner holdt tilbake. 3,2 millioner er bevilget til historiske spel.

Disse pengene er også holdt igjen.

Rapporten viser at det ikke er snakk om mislighold av midler, opplyser kulturdepartementet.

– Frivillighet er et satsingsområde for regjeringen, og vi må være sikre på at midlene blir fordelt på en forsvarlig måte i tråd med Stortingets bevilgning. Vi stanser utbetaling av midler til Teaterrådet, men det er fortsatt ønskelig å gi statsstøtte til amatørteater, og departementet vil i løpet av høsten vurdere alternative måter å støtte amatørteater på. Av hensyn til tredjepart vil departementet sørge for at de som allerede har fått tilsagn om støtte vil få midler utbetalt, sier kulturministeren.

Villige til å gå av

Styreleder i Norsk teaterråd, Ivar Christiansen, har sittet i sjefsstolen i ett år. Han ble mildt sagt overrasket da han oppdaget hvordan det sto til med økonomien. Han forteller til NRK at han startet i jobben med blanke ark, men at det som nå har kommet til overflaten er grums fra år tilbake

Han beklager det som har skjedd, og sier at det nå jobbes hardt for å gjenvinne tilliten hos departementet.

– Vi vil ikke legge skylden på noen, men ta ansvar for dette selv. Vi har nå stilt våre plasser i styret til disposisjon, og vil se fremover til vi hører noe annet i et ekstraordinært årsmøte 16. oktober.

– Hvis du får fornyet tillit, vil du fortsette?

– Ja, det vil jeg. Nå er vi godt i gjenge, har tatt grep og gjør ting veldig bra, forklarer han.

– Hvordan kunne dette skje?

– Vi vil ikke henge bjella på noen andre, dette har røtter i tilbake i tid, men vi tar ansvar nå.

– Hvilke konsekvenser får dette?

– Foreløpig er ingen rammet, men målet for alle disse tiltakene vi nå har gjort, er å sørge for at vilkårene i tilsagnsbrevet blir oppfylt, og at lokale amatørteaterlag fortsatt kan motta faglig veiledning og støtte fra oss, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober