Stockholmsyndromet 30 år

Direktesendt gisseldrama

23.august 1973 forskanser raneren Janne Olsson seg i banken på Norrmalmstorg i Stockholm. Han har tatt fire gisler, og krever at polititet skal løslate en gammel cellekompis, Clark Olofsson, og føre ham til banken. Samtidig krever han 3 millioner kroner, en bil og fritt leide.For første gang i svensk mediehistorie overfører fjernsynet gisseldramaet direkte, og lamslåtte TV-tittere kan følge dramaets gang fra sofakroken. Politiet slipper Clark Olofsson inn i banken, og lover å innfri de andre kravene også. Men når raneren i tillegg ber om å få ta med seg to av gislene, sier politiet stopp og konflikten låser seg.

Bomber og bondesjakk

Janne Olsson truer med å henge gislene dersom politiet går til aksjoner. Forbryterkompis Clark Olofsson forteller dessuten på telefon inne fra banken at Olsson går med sprengstoff på seg og er innstilt på å blåse hele banken i lufta om nødvendig. Sveriges Radio intervjuer også et av gislene over telefon. Trass i truslene fra raneren, kan hun forsikre lytterne om at alle har det bra. - Jeg stoler disse guttene, sier hun, - det er politiet jeg ikke stoler på. Hun sier at hun og en annen av kvinnene er villige til å bli med Janne Olsson dersom han slipper ut av banken. - Jeg kunne reist hvor som helst i verden med ham, sier hun. - Folk tror vi sitter livredde i en krok her inne og skjelver, men det er ikke sant. Vi prater hyggelig sammen, og i dag spilte vi et slag bondesjakk!

Knytte vennskapsbånd

I ettertid har det vennskaplige forholdet som oppstod mellom gisler og gisseltaker på Norrmalmstorg i 1973, fått navnet Stockholmsyndromet. Det er et psykologisk fenomen, der forbryteren og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor dem som forsøker å redde dem ut av situasjonen, nemlig politiet. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er politi og myndigheter, som nekter å etterkomme forbryterens krav, som setter gislenes sikkerhet på spill. I de periodene politiet ikke forhandler med gisseltakeren, blir det tid til samtaler mellom ofre og overgriper. Det snakkes om familie, om barn, om gleder og bekymringer. Slik knyttes det følelsesmessige bånd, og etter hvert får alle parter en felles interesse av å komme ut av krisen uten at noen blir skadet.

Nyttig verktøy

Stockholmsyndromet har blitt et nyttig verktøy for oss, sier overbetjent Egil Eriksen ved Rogaland politidistrikt. Han er ansvarlig for politiets utdanning av krise- og gisselforhandlere og forteller at dette 30 år gamle gisseldramaet for lengst har fått plass på pensumlista. Stockholmsyndromet lærte oss at det ikke er om å gjøre å løse en gisselsituasjon fortest mulig, men heller hale den ut i tid, så alle parter i dramaet får anledning til å bli kjent med hverandre. Under en gisselsituasjon ønsker vi at det skal oppstå et Stockholmsyndrom. Da er det større sannsynlighet for at krisen får en positiv utgang.

Kjærester

Hvordan gikk det så med gislene på Norrmalmstorg? Etter 5 ½ døgn aksjonerer politiet. De borer hull i gulvet over bankhvelvet, og sprøyter gass ned i rommet der raner og ofre befinner seg. I forvirringen som oppstår tar politiet kontroll over situasjonen, og alle overgir seg. Ingen blir skadd. Egil Eriksen er overbevist om at dramaet endte bra fordi verken gisler eller gisseltaker ønsket at noen skulle bli skadd. De hadde blitt for gode venner. - Det skal ha oppstått et kjærlighetsforhold mellom Janne Olsson og en av de kvinnelige funksjonærene allerede inne i banken, sier Egil Eriksen. I ettertid gikk det rykter om at de hadde giftet seg. I Stockholmsyndromet oppstår det en forvrengning av virkeligheten, og det kan ta lang tid før gislene innrømmer og erkjenner at det gisseltakeren har gjort; den situasjonen han har utsatt dem for, er gal.

Klikk på medieboksen over for å høre innslaget som var laget av reporter Ann Jones. Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.

Lyd og video