Den franske journalisten, forfatteren og feministen Benoîte Groult er på god vei mot 90 år. Likevel skriver hun bøker som aldri før. I sin siste romanen, "Stjernetasten", skriver hun blant annet om muligheten til selv å velge når livet skal avsluttes.
"Stjernetasten" har tre kvinnelige fortellere. Det er Moira, skjebnegudinnen, som åpner ballet. De andre to er Alice, aldrende journalist og skribent (som nok har mye til felles med med Groult selv) og datteren Marion.
Alice beskriver først og fremst den vonde følelsen av å bli gammel, av å bli skjøvet til siden i kvinnebladet, der hun jobber, til fordel for unge lærlinger som har fått nyte godt av likestillingen Alice og hennes medsøstre kjempet for. Marions historie er en fortelling om den store kjærligheten, og to elskende som ikke kan få hverandre, fordi de er gift på hver sin kant. Likevel treffes de til heftige, små møter med mange års mellomrom. Hun er fransk universitetslektor og forsker i historie, han er irsk flyver. En av de lengste historiene er beskrivelsen av et ti dagers opphold de to elskende har i et lite hus i en fraflyttet irsk landsby. En romantisk skildring av opprinnelig natur og fysisk tiltrekning, som for meg blir i søteste laget.
På barrikadene
Benoîte Groult er født i 1920, men debuterte først som forfatter i 1963. Hun har arbeidet i mange år som journalist og redaktør, og var en sentral skikkelse i den franske kvinnekampen på 1960- og 70-tallet. Boken "Ainsi soit-elle" fra 1975 solgte i hele 1 million eksemplarer i Frankrike. Årets roman, "Stjernetasten" kom ut i Frankrike i 2006. Da var forfatteren 86 år gammel.
Og det må nok sies at endel av synspunktene talerøret Alice fremfører er preget av en litt snurt forurettethet. Hun raser mot teknologien som utvikler seg raskere enn hun kan følge med . Ikke minst er hun irritert på de unge mennene som selger denne teknologien, enten det nå er PC'er eller komfyrer. De er alle like bråkjekke og lite hjelpsomme. Bortskjemte barnebarn og oldebarn får gjennomgå. Hvorfor er det så liten forståelse for den onde bestemor? Det er da så sunt for barn å kjede seg... Så ender den gamle likevel med å kjøpe blinkende krigsleketøy til poden.
Skarpsindig humor
Likevel: "Stjernetasten" er en underholdende roman. Ikke minst har Groult mange skarpe og svært humoristiske betraktninger om kroppens forfall. Som for eksempel bena som svikter:
"Når jeg sitter, er jeg seksti. Når jeg står, er jeg sunket litt sammen, ja vel, men ganglaget mitt er fremdeles spenstig. På flatmark er jeg hevet over mistanke. Det er når jeg går ned en trapp, at jeg havner i 70-årene. Jeg går ned trappen med hodet, for jeg stoler ikke på bena lenger (...) Når jeg når frem til toppen av en lang trapp (på metrostasjonen Varenne er det for eksempel 46 trinn), roper knærne mine:
- Du har vel ikke tenkt at vi skal ned der, tross alt?
- Ikke plag meg. Hvem er det som bestemmer her?
De flirer. Den som ler sist, ler best.
Jeg seiler ned i det første trinnet, forsiktig og litt skjevt, med høyre kne. Det er det beste av dem.
- Jeg kan svikte når som helst, varsler det andre, det venstre, som er medlem av Kneforbundet, en av de mest umedgjørlige fagorganisasjonene." (s 24-25)
Kjell Olaf Jensen har gjort et fint arbeid med å oversette boken til norsk. Teksten har en svært muntlig tone, og en snert som er som spyttet ut av munnen på en feidig, fransk feminist.
Aktiv dødshjelp
Men det er alvor bak den kjekke tonen. Alices beskrivelse av aborten som hun utførte på sin søster med en strikkepinne, er ubehagelig lesning, og en krass påminnelse om umulige forhold som ikke ligger altfor langt tilbake i tid. Og på samme måte som retten til selvbestemt abort handler om frihet, skriver Groult, handler Alices siste ønske også om frihet: Friheten til selv å velge sin avslutning på livet. 86 år gammel maner Benoîte Groult til kamp for aktiv dødshjelp.
Hjelpen kan skjebnegudinnen Moira gi. Det er bare for Alice å trykke på stjernetasten.
Til den franske avisen La Libération har Benoîte Groult sagt at hun vil bidra til å stemme inn Ségolène Royal som Frankrikes første kvinnelige president før hun velger stjernene. Den sjansen får hun om en måned.
Benoîte Groult:
"Stjernetasten".
Oversatt av Kjell Olaf Jensen.
Arneberg forlag 2007.
