Steve Wynn startet i 5. gir og holdt seg der. Fullt trøkk hele tida. Foto: Per Ole Hagen.
Alle som drar til Austin bør spise i hvert fall ett måltid på Stubb’s. Her får du grillet okse- eller svineribbe med den karakteristiske røyksmaken som er typisk for Stubb’s grillsaus. Ikke er det dyrt heller du betaler under hundre kroner for å bli skikkelig mett.
Begynte litt skranglete
Om kveldene er det konserter der, de har både en inne- og en stor utescene. Under SXSW brukes utescenen hver kveld, og her spiller flere av de store navnene. Dagen før dagen var det Swollen Circus som arrangerte konsert, og Steve Wynn var det største trekkplasteret sammen med Silos.
Kvelden begynte litt skranglete med lokale The Plum som hadde gode låter, men lite annet å by på. Michael Hall & The
Ruthie Foster skapte en fantastisk stemning med blues i gospelland. Foto: Per Ole Hagen.
Woodpeckers var heller ikke spesielt spennende, men det var da Ruthie Foster kom på scenen at stemningen steg.
Ruthie Foster er totalt ukjent for undertegnede, men med gitaren, stemmen, og en percussionist, skapte hun en fantastisk stemning med blues i gospelland. Hun har en flott stemme, og spiller særdeles godt gitar i tillegg. Ruthie Foster vil vi gjerne høre mer av.
Steve Wynn skal spille på flere steder under selve festivalen, og han var nylig i Norge med bandet sitt. På Stubb’s startet han i 5. gir og holdt seg der. Fullt trøkk hele tida, og et meget samspilt band. Bandet hadde likt å spille i Norge, og de fortalte at de hadde bestemt seg for å trå til på kveldens konsert.
Dame med stemme
Pamela Miller er også et helt ukjent navn, men hun gjorde et sett i kontrast til Steve Wynns rocketrøkk. Helt neddempet med en gitarist og trommeslager gjorde hun kveldens mest spennende konsert. Dama har stemme og klarer å fange publikum med sine stemningsfulle låter.
Siste band var Silos før turen gikk til Continental Club. De er fra New York og har en karismatisk sanger som forøvrig var stand in på trommer med Michael Hall & The Woodpeckers tidligere på kvelden.
Silos er absolutt et band å sjekke ut, med gode låter og veldig bra samspill.
På Continental Club spilte de lokale heltene The Weary Boys. Her snakker vi om rocka bluegrass og kjempeenergi. To gitarer, ståbass, fele og skarptromme og fire av gutta synger.
Det ene settet jeg fikk hørt besto av bluegraslåter, Johnny Cashs Folsom Prison Blues, og de avsluttet med en up-tempo versjon av Will The Circle Be Unbroken. Det jobbes hardt for å få dem til Norge, og hvis så skjer, er de absolutt verdt å sjekke ut.