Rosario Castellanos, som levde mellom 1925 og 1974, er som Kahlo en av Mexicos sterke og uttrykksfulle kvinnelige kunstnere. Hun var journalist, filosof, feminist og folkeopplyser, men også skjønnlitterær forfatter. Diktsamlingen hennes, "Brukne negler", er gjendiktet til norsk av Inger Elisabeth Hansen.
- Rosario Castellanos er litt yngre enn Frida Kahlo, men de er begge to sterke kvinner som har flere blod i seg, kan du si - hvitt og brunt - de er eruptive, kommer begge fra kulturkollisjoner og har uttrykt det sterkt kunstnerisk i livene sine, sier Inger Elisabeth Hansen.
Kvinnekroppen
Frida Kahlo utståler kraft, men også sorg og smerte.
- Begge disse kvinnene kommer fra en smeltedigel mellom kulturer som ikke har fått blande seg harmonisk. Her er rase, kultur og klasse som kolliderer. Vi kan se på det som eksotisk, men for dem var det dypt politisk forankret.
Men de går til kroppen begge to?
- Ja. Her er kvinnekroppen som er en slags kamparena. Det handler om noe så prosaisk som brukne negler, men også om abort. Men først og fremst dreier det seg kanskje om hva en kvinne må sprenge seg gjennom for å få et fritt, eget og kraftfullt kunstnerisk uttrykk i et forholdsvis patriarkalsk samfunn.
Politisk sprengstoff
- Både Kahlo og Castellanos er vokst opp tett på indianske kulturer som er blitt undertrykt og blir undertrykt i Mexico. De har opplevd klasseforskjeller på kroppen, og har ingen romantiske forestillinger om hva det er å være solidarisk. Men de har sett verdier i det indianske samfunnet som de søker mot, og som blir en del av deres politiske opprør.
Frida Kahlo valgte å bli kommunist. Rosario Castellanos ble en av Mexicos fremste kritiske journalister.
Annelita Meinich
Kulturbeitet, NRK P2
27. januar 2003.