Nett-tv:
Det er Marte som starter showet i Frognerbadet. De ser ut som om de har bandøvelse, det eneste som avslører det er bassisten sitt hvite slips. Hele Norwegian Wood med en låt og et band som fyller hele badet. Det er ikke så mange som har kommet innenfor portene enda, men en gjeng med fans har stilt seg opp foran scenen og gir lyd fra seg når tonene fra Marte Wullf band strømmer ut av PA’n. Det er en større modigere låt en det jeg har hørt fra pianojenta Marte før. Hun lar bandet spille seg litt varme ønsker alle velkommen.
Låt nummer to heter Float og er heller ikke en typisk Marte som jeg kjenner henne etter å ha hørt låter som ”Carousell” og ”Run”.
Stemningen er fortsatt ikke satt og jeg tar meg selv i å ikke følge helt med. Marte fortsetter å hilse publikum inn og etter tre rolige låter drar bandet endelig til med en låt det smaker sol, sommer og b-vitamin av. Jeg savner fortsatt noe, hva er jeg ikke helt sikker på, men det vet Marte, og spiller en av singlene sine. ”Run” starter konserten for meg. Folk klapper litt, småsnakker om låta, og så kommer badet til ro rundt Marte sin klokkeklare stemme. ”It doesn’t mean anything” synger noen jenter vedsiden av meg.
Endelig festivalstemning
Nå klapper folk, det er festivalstemning. ”Full Stop” er neste låt, og tidligere pianobaserte låter får kremfyll av bandet på trommer, kassegitar, el-gitar og bass. Dette er låter som holder seg godt på pianoet til Marte, men med denne konserten viser hun meg at det er god plass til flere instrumenter og tre korende bandgutter. Gruppen med fans forran scenen blir større og når Marte annonserer ”den mest lykkelig lydende kjærlighetssangen” Carousell blir alle oppmerksom på at Marte er i badet. Den gjynger alle i festivalstemning og øllen starter å flyte fritt mellom munner på samme ullteppe. Sola lurer seg fram av og til og det er varmt og godt. Når Carousell brått slutter blir jeg litt skuffet, men Marte bøter på med en låt uten band.
Det er de pausene hun tørr å legge inn og vibratoen på akurat de riktige ordene i teksten som gjør at Marte slipper unna med søte kjærlighetshistorier og et pent utseende uten å bli bare en søt jente på en scene.
Smittende ro
Hun har et breder reportoire nå enn før, en større scenepersonlighet samtidig som hun er søt og sjarmerende. Og roen over Marte er smittende. Det er Behagelig å låne ørene til Marte Wullf, det er tryggt og behagelig. Ingen store overraskelser, men en velkommende og inkluderende åpning på årets Norwegian Wood Festival. Det er en tøff jobb å få det første kakestykket til å stå, men søtt og godt er det uansett.