Det kalles «vocal fry» på engelsk, språkfenomenet der jenter «knirker» når de snakker. Knirket høres som en lavfrekvent, boblende lyd i forbindelse med tale.
Det har lenge vært et vanlig fenomen i USA, og gjort kjent de siste årene av realitykjendiser som Kim Kardashian og Paris Hilton.
– Jeg tror ikke det er et bevisst tjuveri, men knirkestemme har vært på frammarsj her til lands lenge. Unge mennesker etterlikner ubevisst andre unge mennesker de ser opp til, sier språkforsker Arne Kjell Foldvik til NRK.
Hør amerikanske eksempler på «vocal fry»:
– Signaliserer kontroll
Mens den tradisjonelt har vært forbundet med et image som spiller på sex, har knirkingen endret betydning, forteller den danske retorikkforskeren Thea Sejr til DR.
– Vi har begynt å merke den hos universitetskvinner. Den symboliserer i dag også den uformelle, urbane, velutdannede og tilbakelente kvinne. En som har god utdannelse uten å være en streber, sier Sejr.
Den norske språkforskeren Arne Kjell Foldvik støtter langt på vei Sejrs tese. Han sier at unge mennesker trolig gjør dette ubevisst for å gjøre seg mer interessante.
– Knirkestemme signaliserer «jeg er et menneske som kan det jeg snakker om», sier språkforsker Arne Kjell Foldvik.
Foto: Frank Bjarkøy / NRK
– Knirkestemmen er et hjelpemiddel hvis du ønsker å å fortelle om store ting uten å skryte, tror popkulturjournalist Chioma Anugweje.
– Jeg mister ofte luft på slutten når jeg snakker, siden jeg snakker fort og mye. Kanskje får jeg ufrivillig hes stemme da, sier NRK P3-programleder Christine Dancke.
Foto: Kim Erlandsen, NRK– De ønsker å si «jeg er en som kan det jeg snakker om». En maskulin stemme med en lavere grunntone vil da signalisere full kontroll og ingen problemer, sier den nå pensjonerte NTNU-forskeren.
Foldvik sier han har merket fenomenet hos nye studenter som kommer til Trondheim. I løpet av studietiden tilegner de seg en knirkestemme.
– De kommer med en vanlig stemme til Trondheim og sier «a», og når de er ferdig med studiene sier de «a» med knirkestemme. Det er helt sikkert ikke noe de gjør med vilje, men de forbinder knirkingen med å være ekspert, sier han.
– Vanligere de siste to årene
Journalist og blogger Chioma Anugweje skriver om popkultur for nettstedet 730.no. Hun har merket knirketendensen også blant norske jenter.
– Denne monotone og nonchalante Hollywood-stemmen, som jeg kjenner fra søsknene Kim, Kourtney og Khloë Kardashian, har blitt mer utbredt i Norge de siste to årene. Det er da særlig blant bloggere. Den brukes når de ønsker å snakke om noe som betyr veldig mye for dem, men som de ønsker å presentere som noe dagligdags, sier Anugweje.
– Bruker du knirkestemme?
– Jeg synes at man bør våge å skryte av det hvis man har gjort noe stort. Men det kan hende at jeg har brukt en nonchalant knirkestemme hvis jeg har fortalt til folk at jeg har intervjuet en veldig kjent person, innrømmer hun.
Språkforsker Foldvik sier knirkestemmen er en naturlig del av enkelte norske dialekter.
– Den har vært i Norge lenge. I nordnorske dialekter er den typisk. Og knirking i finsk er helt vanlig, sier han.
– Men det har blitt stadig mer knirkestemme – og større aksept for det. Vi hører det blant unge NRK-medarbeidere. Det knirker for fullt i NRK P3, legger han til.
– Gjør det ikke bevisst
Musikkanmelder og NRK P3-programleder Christine Dancke kjenner seg ikke igjen i Foldviks beskrivelse.
– Jeg mister ofte luft på slutten når jeg snakker, siden jeg snakker fort og mye. Kanskje får jeg ufrivillig hes stemme da. Men det er ikke noe jeg gjør fordi jeg har hørt Katy Perry snakke, sier hun.
– Men hun Sophie Elise i TV 2-serien «Bloggerne» er kanskje et norsk eksempel? Kanskje hun har lært det hos Kim Kardashian? legger Dancke til.
Blogger Sophie Elise Isachsen, som kommer fra Harstad i Troms, sier til NRK at hun er smigret over sammenlikningen.
– Jeg tar det som et stort kompliment. Kim har spesielt en dødssexy stemme, skriver hun i en e-post.
Hun kjenner seg likevel ikke igjen i beskrivelsen av seg selv som en med «vocal fry», men sier hun tilpasser stemmen utfra hvem hun snakker med.
– Jeg merker at jeg endrer stemme om jeg snakker med kjæreste, eldre, på jobb eller med barn. Man oppfatter at de «seriøse» også har mørkere toneleie, skriver hun.
Spol 18 sekunder ut i denne videoen for å høre Sophie Elise Isachsens stemme:
– Vil ikke forsvinne med det første
Språkforsker Arne Kjell Foldvik poengterer at en knirkestemme ikke er noe man tilegner seg med viten og vilje.
– Det er ikke noe man bestemmer seg for. Du sier ikke «nå er jeg 16 år, nå skal jeg begynne å knirke». Det er en del av en framtoning. Ofte vil man være som de man beundrer og solidariserer seg med, og da plukker man egenskaper hos dem opp, sier han.
Selv om knirkestemmen kan virke uvant og kanskje plagsom for enkelte, tror ikke Thea Sejr at den vil forsvinne med det første.
– Det er dessverre lite forskning på dette fenomenet, og det kan også være vanskelig å legge merke til knirkingen. Så det er vanskelig å si når det egentlig startet og når det vil stoppe. Men jeg tror tendensen i hvert fall vil vare fem til ti år, sier den danske forskeren til DR.
SE OGSÅ:
