Hopp til innhold

Steinar Albrigtsen

Sanger, gitarist, trubadur og komponist Steinar Albrigtsen er gjest i Stjerneklart.

Steinar Albrigtsen
Foto: K&U

Steinar Albrigtsen ble født i Hammerfest 4. januar 1957, som sønn av en sjømann, men flyttet som ganske liten til Tromsdalen. Der traff han Jørn Hoel på skøytebanen som seksåring, og siden de likte de samme bandene, begynte de på gitarkurs sammen og startet et band som de kalte ”Happy”. Da de var 12 år, omdøpte de bandet til ”Thunder Birds” og ble kompiser for livet.

Steinar Albrigtsen

Steinar Albrigtsen.

Foto: K&U

På 1970- og 1980-tallet reiste Steinar på kryss og tvers i hele landet og spilte mens han fant seg til rette rent musikalsk. Hans sjømannsfar hadde brakt hjem plater fra fremmede havner, noe som selvsagt virket inn på Steinars musikkinteresse: Blues, country og amerikanske folkemelodier. I 1986 fremførte han og Jørn låten til deres felles venn David Chocron, ”Inkululeko”, i Melodi Grand Prix, og ble nr 2 etter Ketil Stokkans ”Romeo”. Midt på 1980-tallet var Steinar i en treårsperiode medlem av rockabilly-gruppen Bad Boys.

I 1990 fikk Steinar kontrakt med Norsk Plateproduksjon og ga ut countryplaten ”Alone too long” med materiale fra norskamerikaneren Erik Moll. Plata solgte 180.000 eksemplarer og fikk for alvor opp interessen for rootsmusikk i Norge. Den ga han også Spellemannsprisen det året, og låten ”In Rosa’s heart” ble en landeplage. Oppfølgeren ”Bound to Wander” kom to år senere, men året før traff Steinar en amerikansk låtskriver på flyplassen i Bodø som skulle få stor betydning for ham, både musikalsk og som kamerat. Det var Tom Pacheco som da bodde i Dublin. I 1993 ga de ut plata ”Big Storm Comin’” sammen – hvem husker ikke ”Beaches of Rio”? - og 7 år etter kom plate nr.2 – ”Nobodies”, den siste med to av ”The Bands” medlemmer som musikere – Rick Danko og Levon Helm.

Selv om Steinar hadde kjent Jørn i en årrekke og spilt sammen med ham like lenge, kom ikke deres felles plate ut før i 1997 – ”Get together”. I mellomtiden hadde Steinar rukket å gi ut to soloproduksjoner, i 1994 og 1996, med egenskrevne låter i en overraskende jazzinspirert ”americana”-stil. Samleplata ”Now and then” kom ut i 1998. Samme år spilte han inn den offisielle norske fotball-VM-sangen sammen med Jørn Hoel og Øyvind Elgenes, ”Let’s do it”. Året etter var det klart for en plate med Kris Kristofferson-sanger sammen med Henning Kvitnes og Lynni Treekrem. I 2001 ga Steinar ut en ren akustisk blues-plate, ”Stripped”, og så gikk det noen år før ”Bop ’n roll” kom ut i 2006 og ”Moment of peace” som kom ut i fjor.

Steinar har deltatt på en rekke plater med andre artister, han var med på LOs prosjekt mot barnearbeid i 1995 og har i flere år samarbeidet med Frelsesarmeen i prosjektet ”Julemusikantene”. Nå er han i full gang med å spille inn en ny plate sammen med Jørn Hoel.

Steinar bor i Oslo og har barna Anna på 13 og Karl Jakob på 8 sammen med Vanja Strømstad.

Stjerneklart med Steinar Albrigtsen på NRK P1 mandag 18.08.08 kl. 22.05.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)