Denne uken opptrer Casino Steel i det første direktesendte debattprogrammet fra et norsk fengsel, på NRK. Her opptrer han for de innsatte på Bastøy før jul i fjor. Foto: Gitte Johannessen, NTB.
Denne uken vender han selv tilbake bak murene når han opptrer i det første direktesendte debattprogrammet noensinne fra et norsk fengsel. Selv satt Casino Steel - eller Stein Groven som er hans sivile navn - i kasjotten, dømt til 120 dagers soning for økonomisk utroskap i den såkalte Gramart-saken.
Denne uken opptrer han i NRKs «Brød og Sirkus» live fra Trondheim fengsel, etter nylig å ha gjort unna studioarbeid med sin nye skive. Selv satt Casino på Bastøy, der han skrev flere låter som nå blir å finne på «Released On Parole». Nå kommer den gamle pønkrocker med en reinspikka, ganske trist countryplate i august, 10 år etter forrige soloskive.
Ærligste
- Plata blir neppe slik mitt gamle publikum forventer; den er ikke lik noe jeg har utgitt før. Det blir ingen
- Country kan du eldes med, fastslår veteranpønkrockeren Casino Steel, som nå gjør en countryskive han kaller trist. Foto: Gitte Johannessen, NTB.
lystig plate, men samtidig også den ærligste jeg noensinne har spilt inn. Den handler om meg selv, om skilsmissen, om tristhet i livet. Det har gitt noen ekle følelser i magen å blottlegge seg sånn, men jeg tror det er verdt det, sier Casino Steel.
Han sitter med røyk i hånden og kaffe i et krus på trappa til Whorehouse Studio i Oslo. Sola skinner, Casino har solbriller. Svartkledd, selvfølgelig, tatoveringene på armene stikker frem fra skjorteermene. Boots på beina. Og litt mer enn midtveis i livet.
- Jeg er 53 år og orker ikke alt bråket lenger, sier han om overgangen han nå melder. Enkelt har det ikke vært for ham å spille inn en countryskive:
- Det krever en helt annen sangstemme. Men det føltes naturlig i min alder. Jeg har likt country lenge, men det ville ikke vært ekte hvis jeg hadde gjort dette for 10 år siden, sier han, og legger til:
- Country kan du eldes med, med rock blir det verre med alderen!
Heller Hank
Ikke for det - Casino rocker fremdeles med britiske The Boys, full pønkrock med et trofast publikum i Europa, Japan og Sør-Amerika. De gamle, nyutgitte platene fra 80-tallet selger bra i dag, og de spiller for opptil 10-15.000 tilskuere.
Selv vil han helst synge country. Enten det er Hank Williams - med på plata er nemlig et cover av «I'm So Lonesome I Could Cry» - eller sine egne selvskrevne.
- Det passer meg nå. Ikke har jeg noe håp om gull og grønne skoger mer. Nå vil jeg være ærlig musikalsk; dette er første gangen jeg lager låter som handler om meg selv.
Målet er å gjøre den helamerikanske countryen på en europeisk måte, forklarer han.
- Jeg vokste opp med innflytelsen fra Rolling Stones og pønkrock, derfor har jeg et europeisk uttrykk, forklarer Casino, som har fått med seg Petter Baarlie fra Backstreet Girls på elgitar på noen av låtene. Ellers er det Kyrre Sætran på bass, Knut Hem på trommer, Ernst Nikolaisen på gitar, Henning Antonsen på steelgitar, og i koret stemmer som Tone Holen, Claudia Scott og Liz Tove Vespestad.
Som sex
Ellers jobber Casino Steel med Musicblink, et nettsted som kom i sving i oktober i fjor og har garvede musikere og bransjefolk som Ottar «Bighand» Johansen, Diesel Dahl, Terje Storli, Petter Wavold og Frank Aleksandersen med på laget. I denne omgang er det musikknedlastingsmarkedet de satser på, med ringetoner og mp3-filer; i neste omgang utvikling av web-tv og andre digitale tjenester.
- Hvorfor plate i det hele tatt?
- Det er jo dette jeg kan. Men egentlig er det en ren egotripp. Å lage en skive er jo som sex, det er noe søl, men man jo gjøre det en gang iblant - få det ut, sier Casino Steel med skeivt flir. Ut av det åpne studiovinduet hører vi opptak av stemmen hans synge «What A Wonderful World». Den skal med på plata.
- Ja da, den er med. Men det er en veldig trist, nesten sarkastisk versjon! svarer han før vi rekker å spørre.