Staten vil tvinge Netflix til å lage flere norske tv-serier

Kulturdepartementet vil tvinge strømmetjenester som Netflix og HBO til å investere i norske filmer og tv-serier, kommer det frem i statsbudsjettet.

Kommune- og fylkestingsvalget 2019. Venstres valgvake

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande vil sikre at strømmegigantene også bidrar til norsk kulturskapning.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

I praksis vil dette si at Kulturdepartementet forplikter Netflix, HBO og Amazon til å investere i flere serier som «Beforeigners» og «Lilyhammer».

– I statsbudsjettet vil vi nå foreslå å innføre et krav til alle som leverer strømmetjenester i Norge at en viss andel av det de leverer skal være norske produkter, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Det møter begeistring hos norske produsenter.

– Min første reaksjon er «Endelig!», sier Åse Kringstad, direktør i Virke Produsentforeningen.

– Dette har vi jobbet for og bedt om i flere år, så dette er positivt, legger hun til.

Åse Kringstad

Direktør Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen.

Foto: Virke Produsentforeningen

Tidligere gikk 3 kroner og 50 øre av ethvert DVD-salg til staten, og videre til produsentene. Den avgiften er det ikke mye igjen av lenger, da mer enn to milliarder kroner har forflyttet seg fra DVD-salg over til strømmetjenestene de siste ti årene.

Strømmetjenestene har også vært fritatt for liknende skatter og avgifter i Norge, skrev NRK i 2018.

– Vet ikke nivået vi skal legge oss på

Statsråd Skei Grande forklarer at de nå må endre kringkastingsloven og sende den ut på høring.

– Vi ser også til hva andre land i Europa gjør nå, for å sørge for at strømmetjenestene også bidrar i norsk kulturskaping og norsk filmskaping, utdyper hun.

Lilyhammer

Norske «Lilyhammer» var Netflix' aller første originalproduksjon. Nå må strømmegiganten lage mer norsk innhold.

Foto: Rubicon / Rubicon

Hun legger til at de har jobbet med å koble seg på de europeiske systemene.

– Så hadde vi valgmulighetene å enten kreve avgift eller en andel. Vi tror det vil gi mye mer tilbake til norsk filmindustri om vi krever den andelen, sier Skei Grande.

Vil dette være nok for norske produsenter?

– Det vet vi ikke ennå, vi vet heller ikke nivået vi skal legge oss på ennå.

Uklart hva det vil bety for forbrukerne

I 2018 kom EU-parlamentet med et direktiv som ville pålegge de globale strømmetjenestene å ha minst 30 prosent Europeisk innhold. Da varslet Netflix at det kunne gjøre det dyrere for forbrukeren.

Beforeigners

HBO lanserte tidligere i høst sin første, norske serie «Beforeigners».

Foto: HBO Nordic

Kringstad i Virke tror ikke at en investeringsplikt nødvendigvis vil bli tyngende for noen av strømmeaktørene.

– Nå ser vi også at både Netflix, HBO og andre posisjonerer seg i det norske markedet ved å satse på norsk innhold. Så hvordan dette vil slå ut for forbrukeren, kan man bare spekulere i, avslutter hun.

Kulturstrøm

  • Vanity Fair hyller Trier-film

    Vanity Fairs hovedkritiker, Richard Lawson, kårer «Verdens verste menneske» til årets beste film. Lawson beskriver filmen av Joachim Trier, med Renate Reinsve i hovedrollen, som selskapelig, vemodig, stilig og vinnende.

    «Verdens verste menneske» troner øverst på de beste filmene fra 2021, etterfulgt av Oscar-håpene Ryusuke Hamaguchs «Drive My Car» og Jane Campions «The Power of the Dog».

    Verdens verste menneske
    Foto: Oslo Pictures / SF Studios
  • «Den fineste Chevy'n» mest spilt

    Spotifys årsoppsummering kom ut i går og «Den fineste Chevy'n» av Halva Priset med Maria Mena toppet listen over de mest spilte låtene på norsk Spotify. Sangen slår blant annet Olivia Rodrigos «Drivers License», som er nummer to på den norske listen, men den mest spilte låten globalt. «Stay» med The Kid LAROI og Justin Bieber, som er produsert av blant annet norske Cashmere Cat, kommer på tredjeplass.

    Av mest strømmede artister topper Justin Bieber listene her til lands, etterfulgt av Tix og The Weeknd.

  • Klassekampen får mest pressestøtte

    Klassekampen får drøyt 43,2 millioner kroner i produksjonstilskudd av Medietilsynet i år. Totalt får 148 aviser 370 millioner kroner i pressestøtte av tilsynet. Av avisene som mottar støtte i år, er fem av dem nye mottakere. (NTB)