Kommentar av Arne Kristian Gansmo.
Journalist i NRK P1s Musikknytt, NRK P2s ”Midt i Musikken” og NRK.no/musikk.
Denne svarte oktobermåneden har Oslo mistet to av sine mest sentrale musikkscener. Disse to klubbene har vært debutscener for mange av bandene og artistene i den såkalte norske bølgen.
Mono-stengningen har utløst støy i hovedstadens kulturredaksjoner. Til og med NRK1s ”Norge i dag” har viderebragt påstander om at Oslo ikke kan være en seriøs søker til statusen som kulturby 2012 dersom Oslo Kommune ikke omgjør vedtaket om å inndra Monos skjenkebevilling.
Oslo kommune skal altså særbehandle serveringssteder med høy troverdighet, eller kred som vi sier i bransjen, for å være en kulturby.
Musikkbransjens offentlig finansierte nettsted Ballade.no har samlet støtteerklæringer til Mono fra hele musikkbransjen. En underskriftskampanje har samlet 700 signaturer på litt over et døgn.
Det er ingen tvil om at Mono og SoWhat var en viktig scene for rock, pop og beslektede sjangere, eller rytmisk populærmusikk, som byråkratene kaller det. 35 oppsatte konserter de nærmeste ukene er kansellert etter at næringsetaten inndro tillatelsen til å skjenke øl og vin.
At folkene bak SoWhat; Rolv M. Mangseth, Claes Olsen og Tom Kalstad, søndag 5. oktober bestemte seg for å pakke sammen etter ni års kontinuerlig talentspeiding i norsk musikk er selvfølgelig beklagelig. Men det var deres eget valg gå videre med andre viktige kulturinstitusjoner, som Øyafestivalen. De ville komme seg videre. Oslo kommune kan ikke overtale utbrente idealister til å fortsette med å være akkurat det; idealister.
Rockefolkets sutring henger sammen med deres iboende hang til å forelske seg i det bestående, og ikke se framover. Mono og SoWhat var innarbeidet i bransjen som de sentrale musikkscenene i Oslo, og kanskje i Norge.
Sorgprosessen blir kanskje lettere å komme gjennom dersom vi klarer å tenke tanken at det kommer til å komme nye Monoer og SoWhater.
For utelivsbransjen har en høy turnover-rate. Nye konsepter ser kontinuerlig dagens lys mens to år gamle barer og puber går konkurs eller legges ned. Kundene til utelivsbransjen er de mest troløse som finnes. Dukker det opp en ny plass som lykkes med hypingen strømmer kulturkjendisene og deres hangarounds til.
Verden er full av folk som vil svi av studielånet eller pantsette huset for å oppfylle drømmen om å drive sin egen café, bar, pub eller rockescene. Oslo har utallige lokaler som egner seg for ominnreding til små rockescener på Mono og SoWhats størrelse.
Oslo har for tiden om lag 1012 skjenkebevillinger. Ved næringsavdelingen i Oslo kommune opplyses det at alle kvalifiserte søker får tillatelse til å starte alkoholservering. Det er med andre ord fritt fram for alle og enhver som er seriøse nok til å gå i gang med den offentlige søkeprosessen.
Det er ikke i Oslo trusselen om kulturell tørrlegging er størst. Hadde det samme skjedd i mindre by kunne jeg har forstått indignasjonen og sinnet. Da Veita Scene la inn årene for et par år siden ble det fremstilt som dødsstøtet for Trondheims musikkliv. Men så åpnet Blæst dørene, og trønderhovedstaden nå er inne i sin mest hektiske livehøst noensinne. All erfaring viser at der det oppstår et tomrom kommer noe nytt.
Ett eller annet sted i Norge sitter det noen idealister som ivrer etter å lage et nytt SoWhat eller et nytt Mono. Disse folkene har kontakter i underskogen av de ennå ukjente fremtidige norske musikkhåpene. Selvfølgelig er det beklagelig at de etablerte i bransjen må legge inn nye telefonnumre på mobilen. Og bli kjent med framtidas drivere av kred-scenene.
Selvsagt vil de kulturelle funksjonene som ble ivaretatt av SoWhat og Mono bli overtatt av andre. Så fremt det er en betalingsvillig etterspørsel etter god norsk og internasjonal rytmisk musikk i intimformat.
I Grensen 13 åpnet bluesoasen Muddy Waters en ny scene for rytmisk populærmusikk denne uka. Hvis alle de 700 rockesutrerne har et ærlig engasjement bør de slutte opp om hvert eneste konsertarrangement på Rock Bottom de neste ukene. Og overalt ellers i Oslo hvor det dukker opp en scene for øl og rytmisk musikk.