Hopp til innhold

Stadig færre les papiravisa

Lesartala for papiravisene held fram med å falle. På eitt år har 7,7 prosent av lesarane forsvunne, viser nye tal frå Mediebedriftenes Landsforening. For lokalavisene er fallet enda større.

Lokalaviser

Det er stadig færre som les aviser. Men lokalavisene er nøgde med at talet på selde aviser held seg relativt stabilt. Likevel kan ei omlegging av Posten føre tvinge fram ei rask digitalisering av lokalavisene.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det siste tiåret har trenden vore klar. På same måte som at færre ser på lineær TV, er det stadig færre som les papiraviser. Tysdag la Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fram nye lesartal. Tala viser at papiravisene har ein samla tilbakegang på 7,7 prosent samanlikna med same tidspunkt i fjor.

For lokal- og regionavisene er fallet enda større. Dei har ein tilbakegang på 8,8 prosent. Dette fallet i lesinga uroar førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI.

– Eg er overraska over at avislesinga går så kraftig ned. Og det er overraskande mange enkeltaviser som har stor tilbakegang.

Han peikar på dyrare papirabonnement og endra brukarmønster som årsaker til at svikten i lesinga på papir er så stor.

Stabile opplag

Erik Wilberg i Damsgårdsundet

Førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI meiner dei nye lesartala frå MBL er alvorlege. Han trur avisene må skru opp tempoet i digitaliseringa for ikkje å tape for mykje pengar i lengda.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Men det at det ifølgje tala er færre som les lokalaviser, uroar ikkje Landslaget for lokalaviser. For dersom ein ser på opplagstala, altså kor mange som abonnerer eller kjøper ei lokalavis, er dei relativt stabile, seier marknads- og informasjonssjef Geir K. Hus:

– Papiravisa står framleis sterkt i lokalsamfunna. Og det er papiravisene som gir inntekter vi kan bruke på journalistikk.

Han viser til at mange lokalaviser har hatt stor suksess med å tilby pakkar der abonnentane får avisa både på papir og digitalt. Det har også gjort det mogleg for avisene å gradvis tilpasse seg ein digital kvardag.

– Vi ser at det er ein del lokalaviser som har redusert frekvensen på papir, for å satse meir på nett. Men dette er ei omlegging vi må ta gradvis, seier Hus.

Fryktar omlegging av Posten

Wilberg gir LLA rett i at lokalavisene lenge har stått sterkt. Men han åtvarar mot å suge for lenge på karamellen.

– Det er viktig å kunne omstille seg til dei endringane som kjem i mediebransjen no. Eg trur det er på tide å få fart på digitaliseringa. Og for lokalavisene kan omlegginga av Posten bidra til ein ekstra dytt i den retninga.

Informasjonssjef Geir K. Hus i LLA

Landslaget for lokalaviser fryktar at ei omlegging av Posten skal føre til at den digitale omstillinga av lokalavisene går så fort at mange ikkje klarer å tene nok pengar til å halde fram, seier marknads- og informasjonssjef Geir K. Hus.

Foto: Landslaget for lokalaviser

Mange av dei som held ei lokalavis i dag, får papirutgåva i posten. Men frå 2020 kan posten kome til å bli levert ut sjeldnare. Det kan skape vanskar for lokalavisene.

– Lokalavisene tener framleis for lite på dei digitale utgåvene sine. Reknestykket går ikkje i hop om avisene skal digitaliserast så raskt som det blir lagt opp til her. Då vil mange måtte legge ned, seier Hus.

Målinga av lesing av aviser på nett og mobil er nettopp lagt om. Difor er det ikkje mogleg å samanlikne dei digitale tala med tidlegare målingar.

Men dei tal som blei presentert i dag, viser at 54 prosent av dei som er eldre enn 12 år i Noreg les minst ei avis digitalt kvar dag.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober