- Sprikende partimålinger forvirrer

Velgerne forvirres i stedet for å opplyses av sprikende meningsmålinger, viser en oversikt statsviter Svein Tore Marthinsen har satt sammen for tidsskriftet Minerva.

- Sprikende er ofte så store at de også er utenfor feilmarginene, så da er det ett eller annet med metodene sannsynligvis. Det er sikkert forvirrende for lesere å lese at for eksempel Venstre ligger på tre til fire prosent en dag, og åtte til ni prosent neste dag på en annen måling, sier han til NRK, og legger til at det blir nærmest latterlig.

Mens NRK bruker analyseselskapet NorStat og TV 2 Gallup, bruker VG Infact og Dagbladet Synovate. I alt er det rundt 10 analyseselskaper som leverer politiske meningsmålinger til de største mediene.

Utvalgsundersøkelser

- Det jeg tror er viktig å tenke på når man leser politiske meningsmålinger og resultater fra dem, er at samtlige er utvalgsundersøkelser, og at det er beheftet usikkerhet med slike utvalgsundersøkelser, sier Håkon Kavli, avdelingsleder i Synovates politikk- og samfunnsavdeling.

Særlig i mai måned hadde analyseselskapene spesielt vanskelig for å bli enige om velgeroppslutningen til Frp, Venstre og SV.

I Synovates maimålig gjort for Dagbladet, fikk for eksempel Frp "bare" 20, 6 prosent oppslutning. I BTs målig foretatt av Sentio Research fikk partiet derimot 27,4 prosent.

Flere årsaker til sprik

Kavli poengterer at de politiske meningsmålingene gjerne tas opp i løpet av tre til fire dager, og ikke hele måneden. Det kan føre til forskjeller sier han.

- Det er lett å tenke seg at det blir forskjeller når det er avstand tidspunktet for datainnsamlingstidpunkt mellom de ulike målingene.

Han sier det også kan forekomme sprikende resultat selv om målingene skulle være foretatt samtidig.

- Om de er tatt opp samtidig, må man spørre om det er benyttet samme datainnsamlingsmetode, om det er gjort telefonintervjuer eller blitt gjort over internett, og om samme vektmodeller er blitt brukt.

- Alle disse tingene kan føre til forskjeller likevel, sier Kavli.