Hopp til innhold

- Sprikende partimålinger forvirrer

Valganalytiker mener politiske meningsmålinger spriker altfor mye.

Meningsmålinger forvirrer mer enn de opplyser, mener valgforsker

I mai måned fikk Frp både 20,6, 27,4 og 27, 7 prosent oppslutning på meningsmåligene.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Velgerne forvirres i stedet for å opplyses av sprikende meningsmålinger, viser en oversikt statsviter Svein Tore Marthinsen har satt sammen for tidsskriftet Minerva.

- Sprikende er ofte så store at de også er utenfor feilmarginene, så da er det ett eller annet med metodene sannsynligvis. Det er sikkert forvirrende for lesere å lese at for eksempel Venstre ligger på tre til fire prosent en dag, og åtte til ni prosent neste dag på en annen måling, sier han til NRK, og legger til at det blir nærmest latterlig.

Mens NRK bruker analyseselskapet NorStat og TV 2 Gallup, bruker VG Infact og Dagbladet Synovate. I alt er det rundt 10 analyseselskaper som leverer politiske meningsmålinger til de største mediene.

Utvalgsundersøkelser

- Det jeg tror er viktig å tenke på når man leser politiske meningsmålinger og resultater fra dem, er at samtlige er utvalgsundersøkelser, og at det er beheftet usikkerhet med slike utvalgsundersøkelser, sier Håkon Kavli, avdelingsleder i Synovates politikk- og samfunnsavdeling.

Særlig i mai måned hadde analyseselskapene spesielt vanskelig for å bli enige om velgeroppslutningen til Frp, Venstre og SV.

I Synovates maimålig gjort for Dagbladet, fikk for eksempel Frp "bare" 20, 6 prosent oppslutning. I BTs målig foretatt av Sentio Research fikk partiet derimot 27,4 prosent.

Flere årsaker til sprik

Kavli poengterer at de politiske meningsmålingene gjerne tas opp i løpet av tre til fire dager, og ikke hele måneden. Det kan føre til forskjeller sier han.

- Det er lett å tenke seg at det blir forskjeller når det er avstand tidspunktet for datainnsamlingstidpunkt mellom de ulike målingene.

Han sier det også kan forekomme sprikende resultat selv om målingene skulle være foretatt samtidig.

- Om de er tatt opp samtidig, må man spørre om det er benyttet samme datainnsamlingsmetode, om det er gjort telefonintervjuer eller blitt gjort over internett, og om samme vektmodeller er blitt brukt.

- Alle disse tingene kan føre til forskjeller likevel, sier Kavli.

Partibarometer mai 2009

Slik så NRKs partibarometer for mai 2009 ut.

Foto: Grafisk, NRK: Marius Lubbe

Kulturstrøm

  • Siri Storheim vant Likestillingsprisen

    Siri Storheim, hornist og masterstudent på Norges musikkhøgskole, tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Prisen får hun for sitt bidrag til debatt om kjønnsbalanse og mangfold i de norske musikkinstitusjonene.

    Høsten 2022 skrev hun kronikk og debatterte at semesterplanen for høgskolens symfoniorkester kun består av mannlige komponister og dirigenter. Og at "På Norges Musikkhøgskule er det sannsynleg å gå ein heil grad utan å sjå ein kvinne eller ein person med minoritetsbakgrunn på dirigentpodiet."

    Prisen ble delt ut under KORKs konsert i Store Studio torsdag 2. februar, som du kan høre i NRK Radio her

    Musikkhøgskolens rektor, Astrid Kvalbein, fikk selv Likestillingsprisen i 2018 mens hun jobbet ved Universitetet i Oslo.

    Siri Storheim tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Hun er hornist og tidligere studentutvalgsleder ved Norges musikkhøgskole.
    Foto: Alexander Henshaw
  • Australia dropper kong Charles på pengesedlene

    Australias sentralbank sier at de vil fjerne den britiske monarken fra pengesedlene sine.

    Fram til nå har avdøde dronning Elizabeth prydet femdollarseddelen i Australia, siden landet har den britiske monarken som statsoverhode.

    Hun skal ikke erstattes av sin etterfølger kong Charles.

    I stedet for monarken skal femdollarseddelen få et motiv som hedrer urfolkets kultur og historie.

    Sentralbanken og regjeringen har blitt enige om at ingen av landets nye dollarsedler vil ha en britisk monark som motiv.

    Den venstre-orienterte regjeringen ønsker at Australia på sikt skal bli en republikk.

    Landet holdt en en folkeavstemning om dette i 1999, da tapte den republikanske siden med knapp margin.

    Storbritannias kong Charles III
    Foto: Jack Hill / AP