Språkets makt

Henie Onstad Kunstsenter viser nå nyere arbeider av den svenske kunstneren Saskia Holmkvist.

Holmkvist er født på begynnelsen av syttitallet. Hun jobber i et interessant grenseland mellom video, installasjon og performance.

Som et refreng i hennes arbeider ser vi en dyp interesse for hvordan vi gjennom språket utøver makt, og hvordan vi med subtile språklige midler kan manipulere hverandre.

I fem filmatiske verk utforsker hun kommunikasjon gjennom journalistiske så vel som teatralske metoder.

Samtalens ursituasjon

Slik den episke ursituasjon er fortellingen ved peisen, kan vi si at samtalen rundt bordet er en slags kommunikasjonens ursituasjon. Det er denne samtalemodusen som er utgangspunkt for alle filmene.

I et flunkende nytt todelt prosjekt med tittelen «In Translation» utforsker Holmkvist tolkens rolle. Her ser vi en tolk som oversette for en asylsøker, og en annen som fungerer som tolk for Latvias tidligere president.

I begge filmen er det tolken som står i fokus. Kunstneren selv stiller tolken spørsmål om oversetterrollen, hva det betyr på denne måten å transponere et budskap inn i et helt annet språklig univers.

Dette er en svært interessant tematikk.

I mange politiske prosesser spiller tolken en sentral rolle, uten at vi hører et ord om dette. I avisreportasjer så vel som i historiebøkene er tolken usynlig, og det ligger i sakens natur at det må han eller hun være.

Disse arbeidene stiller spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å gjengi et budskap nøytralt uten å farge det med sin personlighet, sin forståelse, sin sympati eller antipati.

Maktrelasjoner

En annen viktig tematikk i utstillingen er knyttet til roller, og hvor effektivt måten vi snakker til hverandre definerer vår plassering i et sosialt makthierarki.

Dette utforskes i to ulike arbeider som vises på et kinolerret i loop i den ene prismasalen.

Her finner vi en mer teatralsk innfallsvinkel. I disse filmene ser vi scener utspille seg. I tolkarbeidet var det virkelige tolker, mens her er det et manus og profesjonelle skuespillere som medvirker. I den ene filmen ser vi hvordan en parterapi gradvis, nesten umerkelig glir over i en politisk forhandlingsituasjon.

Det er bare i språket endringen skjer. De sitter på samme måte, de har på seg de samme klærne. Likevel er det åpenbart at situasjonen er endret og at rollene har forandret seg.

Et liknende scenario ser vi i den andre filmen. Det begynner som et klassisk, relativt hyggelig jobbintervju, men gjennom en subtil retorisk forandring går det gradvis over til å bli et politiavhør.

Her peker kunstneren på en ubehagelig likhet mellom den språklige maktbruken i disse ulike situasjonene.

Lekent og intelligent

Som betrakter er det direkte ubehagelig, nervepirrende, men også dypt fascinerende å følge utviklingen, der den stakkars intervjuede/forhørte skikkelsen blir gjenstand for større og større press.

Dette er tankevekkende arbeider som angår oss alle, som deltakere i et mellommenneskelig og språklig samspill.