Hopp til innhold

Språkets makt

Dypt fascinerende arbeider som viser hvordan vi utøver makt gjennom språket.

Henie Onstad Kunstsenter viser nå nyere arbeider av den svenske kunstneren Saskia Holmkvist.

Holmkvist er født på begynnelsen av syttitallet. Hun jobber i et interessant grenseland mellom video, installasjon og performance.

Som et refreng i hennes arbeider ser vi en dyp interesse for hvordan vi gjennom språket utøver makt, og hvordan vi med subtile språklige midler kan manipulere hverandre.

I fem filmatiske verk utforsker hun kommunikasjon gjennom journalistiske så vel som teatralske metoder.

Samtalens ursituasjon

Slik den episke ursituasjon er fortellingen ved peisen, kan vi si at samtalen rundt bordet er en slags kommunikasjonens ursituasjon. Det er denne samtalemodusen som er utgangspunkt for alle filmene.

I et flunkende nytt todelt prosjekt med tittelen «In Translation» utforsker Holmkvist tolkens rolle. Her ser vi en tolk som oversette for en asylsøker, og en annen som fungerer som tolk for Latvias tidligere president.

I begge filmen er det tolken som står i fokus. Kunstneren selv stiller tolken spørsmål om oversetterrollen, hva det betyr på denne måten å transponere et budskap inn i et helt annet språklig univers.

Dette er en svært interessant tematikk.

I mange politiske prosesser spiller tolken en sentral rolle, uten at vi hører et ord om dette. I avisreportasjer så vel som i historiebøkene er tolken usynlig, og det ligger i sakens natur at det må han eller hun være.

Disse arbeidene stiller spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å gjengi et budskap nøytralt uten å farge det med sin personlighet, sin forståelse, sin sympati eller antipati.

Maktrelasjoner

En annen viktig tematikk i utstillingen er knyttet til roller, og hvor effektivt måten vi snakker til hverandre definerer vår plassering i et sosialt makthierarki.

Dette utforskes i to ulike arbeider som vises på et kinolerret i loop i den ene prismasalen.

Her finner vi en mer teatralsk innfallsvinkel. I disse filmene ser vi scener utspille seg. I tolkarbeidet var det virkelige tolker, mens her er det et manus og profesjonelle skuespillere som medvirker. I den ene filmen ser vi hvordan en parterapi gradvis, nesten umerkelig glir over i en politisk forhandlingsituasjon.

Det er bare i språket endringen skjer. De sitter på samme måte, de har på seg de samme klærne. Likevel er det åpenbart at situasjonen er endret og at rollene har forandret seg.

Et liknende scenario ser vi i den andre filmen. Det begynner som et klassisk, relativt hyggelig jobbintervju, men gjennom en subtil retorisk forandring går det gradvis over til å bli et politiavhør.

Her peker kunstneren på en ubehagelig likhet mellom den språklige maktbruken i disse ulike situasjonene.

Lekent og intelligent

Som betrakter er det direkte ubehagelig, nervepirrende, men også dypt fascinerende å følge utviklingen, der den stakkars intervjuede/forhørte skikkelsen blir gjenstand for større og større press.

Dette er tankevekkende arbeider som angår oss alle, som deltakere i et mellommenneskelig og språklig samspill.

In Character

Stillbilde fra videoinstallasjonen «In Character», fra den svenske kunstneren Saskia Holmkvists utstilling «I oversettelsen». Utstillingen er leken og intelligent, mener NRKs anmelder.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober