Hopp til innhold

Spøkelsesgårdene der ingen bor

Rundt omkring i Norge ligger 30.000 forlatte gårdsbruk. Historikeren Øystein Morten har besøkt flere av hovedhusene der døra er lukket for aller siste gang. Riksantikvar Jørn Holme mener noen kan få nytt liv.

gård

Det står 30.000 ødegårder rundt omkring i landet. Og ryktene sier at det spøker i noen av dem.

Foto: Pål Hermansen

Vinduene er mørke. Malingen flasser av. Det ser ikke ut som om det har bodd noen der på mange år. Og det har det heller ikke. For gården Hunstad i Nes på Romerike ble forlatt for 13 år siden.

Vi klatrer inn vinduet. Døra er ødelagt. Denne gården har vært drevet i flere hundre år, forteller historiker Øystein Morten som har skrevet bok om øde gårder i Norge. Forfallet er godt synlig. Her bodde et søskenpar på over åtti år uten arvinger.

ødegård

Når ingen bor i bygningen kan det se slik ut. Da tar naturen over.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Naboer har fortalt at det alltid var kaffe å få når man stakk innom. Nå er det stille i rommene, men i kjøleskapet står et glass tacosaus fra 2004.

På litt over femti år er det lagt ned sju gårdsbruk hver dag, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Historikeren har definert rundt 30.000 av dem som ødegårder fordi de har forlatte hovedhus.

Bygd er forlatt

I Nundalen fant historikeren en hel bygd med spøkelsesaktige hus. Sorte hull der vinduene skulle vært. Før bodde det rundt 100 mennesker der. Men på slutten av 50-tallet startet fraflyttingen og husene ble stående som spøkelseshus.

Nundalen

I Nundalen har gårder i en hel bygd stått tomme siden 1960. Et av hovedhusene ser slik ut.

Foto: Pål Hermansen

– Det ble for vanskelig å brødfø seg der og de unge ville ikke bli boende, forteller historikeren.

Riksantikvar Jørn Holme mener at flere av de forlatte gårdsbrukene rundt i landet helt klart bør rives, men noen kan få nytt liv.

– Hus trenger folk og folk trenger hus, sier han. Og han tror det er mulig å tenke seg at flyktninger som mangler bolig kan få støtte til å sette dem i stand.

Jørn Holme mener at noen forlatte gårdsbruk har så sterke historier at de bør bli stående som minner om en tid.

– Vi har et nostalgisk, nesten religiøst forhold til husene våre selv om vi ikke bruker dem, sier Øystein Morten. Vi river ikke. De blir stående og får en langsom død. Gradvis overtar naturen bygningene.

ødegård

Denne gården har ikke vært bebodd på 13 år. Historikeren Øystein Morten har studert disse gårdsbrukene. Gården Hunstad ligger i Nes på Romerrike.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

– Mange bør absolutt rives. De er en belastning for dem som eier dem. Mens i andre kan noen sikkert skaffe seg et nytt hjem, sier han. Han mener også at noen burde vært fredet for mange år siden.

Spøkelser på gårdene

På flere av de forlatte gårdene går det historier om spøkelser og folk som går igjen. Det er gjerne knyttet dramatiske eller tragiske historier til de gårdene som blir hjemsøkte, forteller han.

Han tror ikke på spøkelser, men han har opplevd at enkelte gårder kan ha en helt spesiell atmosfære hvis det har skjedd tragiske ting i slekten til de som har bodd der.

forlatt stue i gammel gård

Alt står som det var i denne øde gården. Det finnes mange av dem rundt omkring i landet.

Foto: Pål Hermansen

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober