Hopp til innhold

Skytespill kobles til skolemassakre

Skytespillet Battlefield 2 knyttes til de to skolemassakrene i Finland. - For enkelt, mener spillforsker.

Matti Juhani Saari

Matti Juhani Saari fotografert på en skytebane.

- Spill, musikk og film som dette blir ofte pekt ut som syndebukker i slike tragedier. Det overrasker ikke i det hele tatt at man trekker denne koblingen igjen, sier Rune Håkonsen, spillanmelder i NRK.

De to unge mennene som sto bak skytetragediene på finske skoler henholdsvis tirsdag og også 7. november i fjor, kjente hverandre, tror politiet. Dagbladet melder at begge to var aktive brukere av skytespillet Battlefield 2, og at de har hatt samme handlingsmønster før og under skolemassakrene. Politiet i Finland tror de to kan ha kommunisert sammen via det nettbaserte skytespillet.

Rune Klevjer

Avviser sammenheng: Spillforsker Rune Klevjer.

Foto: Universitetet i Bergen

Rune Håkonsen mener likevel det er for enkelt å gi et dataspill skylden for en slik hendelse.

- Jeg tror sosiale forhold og våpentilgang er viktigere faktorer i det store bildet.

- Storforbrukere av voldsspill

Spillforsker Rune Klevjer ved Universitetet i Bergen, er langt på vei enig med Håkonsen, men understreker likevel at voldelige underholdning kan ha negativ effekt på utsatte individer.

- Denne typen drapsmenn er ofte storforbrukere av voldelig underholdning, sier Klevjer til NRK Kulturnytt.

- Det kan bidra til at de utvikler sterkere voldsfantasier, og en mer aggressiv holdning til verden. Vi må være åpne for at visse typer kunst og kultur kan sementere en slik livsholdning, sier Klevjer.

Spillforskeren tror imidlertid ikke at Battlefield 2 er et slikt spill.

- Det er lite trolig at Battlefield har spilt noen rolle i byggingen av selvbilde, identitet og verdensforståelse hos dem det er snakk om – spillet er veldig fattig på intellektuelt innhold.

Battlefield 2

Bilder fra krigsspillet Battlefield 2.

Foto: Dice/EA Games

- Dommedagsprofeter

Klevjer forteller at de som utfører slike handlinger, ofte har det han kaller en ”filosofisk-apokalyptisk” idé som utgangspunkt for sine gjerninger.

- Ved flere slike tilfeller har vi sett at attentatsmennene bygger opp et profetisk selvbilde og et dommedagsscenario, der verden skal straffes for at den er ond mot dem. De ser på seg selv som profetiske hevnere med et budskap til verden, og sinnet er først og fremst rettet mot skolen. De to gjerningsmennene ved Columbine High School var for eksempel intenst opptatt av Nietzsche, Apokalypse nå, og Marilyn Mansons musikk.

Men Klevjer avviser at Battlefield 2 kan ha hatt en slik virkning.

- Battlefield er en "aggresjonsgreie", og kan ha fungert som et sted å få utløp for aggresjon heller enn å nære aggresjon.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober