NRK Meny
Normal

Spellemann på taket

Det å sitte i salen og oppleve ”Spellemann på taket” kan også være å delta i et minnerituale, eller sorgrituale som gjenskaper en brutt tillit mellom den enkelte og samfunnet.

"Spellemann på taket"
Foto: L-P Lorentzen www.lorentz.no

”Spellemann på taket” er mye større enn seg selv. Den bærer i seg både fortellingen om Tevje og hans familie, en modernitetsreise fra tradisjon til oppsplitting, og et erindrings- og sorgrituale for oss som ser den. Ytre sett følger vi familien til Tevje gjennom bryllup og møter med et fiendtlig russisk tsar-regime som etter hvert gjør det umulig for Tevje og de andre å bo i landsbyen lenger. De pakker og drar. Handligen foregår ved begynnelsen av 1900-tallet, men når de drives ut av den russiske landsbyen har de også fremtidens skjebne med seg slik vi opplever det.

Sorgrituale

Antropologer snakker om at når hele samfunn, eller spesielle grupper utsettes for et traume, starter hver og en av oss en aktivitet for å reparere tillitsriften dette traumet har påført samfunnet eller gruppen. Angrepet på de tvilling- tårnene i New York, påførte det amerikanske samfunnet et traume og en tillittskrise mellom fellesskapet og individene Når bildene som tusenvis av pårørende stilte ut av de savnede, og disse senere ble samlet i en utstilling i Soho, NY. fungerte besøket på utstillingen som en rituell handling. 

Holocaust påførte vesten et traume som vi fremdeles sliter med. Det skal lang bearbeiding til for å gjenopprette tilliten til felleskapet etter en slik uffattelig katastrofe. Det å sitte i salen og oppleve ”Spellemann på taket” kan også sees på som at vi deltar i et minnerituale, eller sorgrituale som skal bidra til å gjenskape den tilliten som ble brudt etter II verdenskrig. 

Oslo Nye Teaters oppsetning med Dennis Storhøi som melkemannen Tevje, er fysisk flott teater med mye menneskelig varme. Det sørger den glitrende Storhøi for. Fra sin vanligvis elegante fremtoning har han  vokst seg inn i melkemannens slitte arbeidskropp med bøy i knærne og lange arbeidsarmer. En kropp som også kan holde rytmen med skuldervrikk i tradisjonelle danser.

Tradisjonen taper

Den jødiske melkemannen Tevje har ikke barn, som han sier, men fem døtre. Og reisen mot det moderne begynner med døtrene. Tevje lar dem velge kjærligheten fremfor økonomisk trygghet. Tevje klager til Gud men aksepterer tap av patriarkalsk autoritet og tradisjon. Bare når den ene av døtrene velger en russer til ektemann – i stedet for en jøde fra landsbyen, kan ikke Tevje akseptere det. Men også her kan ikke den varme sjel la være å hviske ut et Gud velsigne dere på veien når de drar. Kvinnene i dette samfunnet, som i andre samfunn vi kjenner, synes å være vinnerne i utviklingen mot det moderne samfunnet. De vinner frihet til å bestemme over egne liv. Slik opplever vi det i "Spellemann på taket".

Poetisk høyedpunkt

Instruktør Svein Sturla Hungnes og koreograf Marianne Skovli Aamodt fyller scenerommet med viril jødisk dans og kosakker i imponerende akrobatisk utfoldelse. Musikkens blanding av energi og melankoli er aldri påtrengende, men vakker eller forfriskende. Innlegget av en russisk kjærlighetssang sunget av debutanten Alexander Rybak, Kjempesjansedeltaker som tok skrittet fra TV rett opp på Oslo Nye Teaters hovedscene, er et poetisk høydepunkt med sin sympatiske scenefigur, selveste Spellemannen – Tevjes og alles alter-ego.

Oslo Nye Teaters 11 manns orkester– under Atle Halstensens arrangement og ledelse som er skjult inne på sidescenen, leverer  et presist og balansert musikalsk fundament for forestillingen.