NRK Meny
Normal

Spanskesyken i reprise?

Det fryktes at svineinfluensaen skal bli en ny Spanskesyke. 30 millioner mennesker kan ha strøket med av den. På tross av at sykdommen ble forsøkt sensurert.

Spanskesyken i 1918
Foto: Wikimedia Commons

Hør saken: Spanskesyken & co

En regner med at menneskene fikk influensa da vi fikk husdyr. Viruset var ukjent for oss da vi levde som jegere og sankere.
På 1900-tallet var det tre alvorlige verdensomspennende influensa-epidemier, skriver Professor i sosialantropologi Jan Brøgger sr.i boken Epidemier.
Det var den såkalte Asia-syken på slutten av 50-tallet og Hong Kong-syken på slutten av 60-tallet. Men verst var den fryktede Spanskesyken i 1918 og 1919.

Les: WHO: Smittefare over hele verden


Sensurert influensa

Spanskesyken

Spanskesyken

Foto: Wikimedia Commons

Spanskesyken brøt først ut blant soldater i USA i mars 1918. Under den første verdenskrig raste sykdommen brutalt på slagmarken. Flere mistet livet i influensa enn av kuler og krutt, forteller Brøgger sr.

Men de krigførende landene la lokk på saken. Den ble ikke omtalt i avisene.
Spania stod utenfor krigen, og utenfor den strengeste sensuren. Epidemien ble først omtalt der, og dermed fikk den ufortjent navnet Spanskesyken.


Spanskesyken på norsk

Spanskesyken nådde Kristiania i midten av juni 1918, forteller Brøgger sr.
Viruset inntok oss før andre større skandinaviske byer som København eller Stockholm, og det er derfor rimelig å tro at viruset kom sjøveien fra Storbritannia.
Over en million nordmenn ble smittet. 15 000 døde. Brennevin var medisinen en hadde å stille opp med.
Mange av ofrene som var unge menn som slet tungt i arbeidslivet og ikke fikk tilstrekkelig nærende kost.

Les: Smitter som vanlig influensa


Jakten på viruset

Spor av spanskesyken i Longyearbyen

Spor av spanskesyken i Longyearbyen

Foto: Veigård, Erik / Scanpix

En har forsøkt å finne det opprinnelige Spanskesykeviruset for å kartlegge strukturene i viruset.
I 1999 åpnet en internasjonal forskergruppe 6 graver i Longyearbyen på Svalbard.

De gravlagte personene døde av Spanskesyken i 1918.
Åpningen gav noe informasjon om virusstrukturen. Men det var i Alaska en virkelig hadde hellet med seg, i følge Brøgger:

En kvinne som falt for Spanskesyken var så enormt fet at hun var frossen, selv om permafrosten rundt henne hadde myknet litt i solen. Her fant forskerene viruset inntakt, og kunne studere strukturene. Men som vi erfarer i disse svineinfluensatider, det kommer stadig nye influensavirus, med stadig nye strukturer.

Forskere åpner graver på Svalbard

Forskere åpner graver på Svalbard for å prøve å finne årsaken til spanskesyken

Foto: POOL, Nils Lorentsen, Svalbardposten / Scanpix