NRK Meny
Normal

Spanskesyken i reprise?

Det fryktes at svineinfluensaen skal bli en ny Spanskesyke. 30 millioner mennesker kan ha strøket med av den. På tross av at sykdommen ble forsøkt sensurert.

Spanskesyken i 1918
Foto: Wikimedia Commons

Hør saken: Spanskesyken & co

En regner med at menneskene fikk influensa da vi fikk husdyr. Viruset var ukjent for oss da vi levde som jegere og sankere.
På 1900-tallet var det tre alvorlige verdensomspennende influensa-epidemier, skriver Professor i sosialantropologi Jan Brøgger sr.i boken Epidemier.
Det var den såkalte Asia-syken på slutten av 50-tallet og Hong Kong-syken på slutten av 60-tallet. Men verst var den fryktede Spanskesyken i 1918 og 1919.

Les: WHO: Smittefare over hele verden


Sensurert influensa

Spanskesyken

Spanskesyken

Foto: Wikimedia Commons

Spanskesyken brøt først ut blant soldater i USA i mars 1918. Under den første verdenskrig raste sykdommen brutalt på slagmarken. Flere mistet livet i influensa enn av kuler og krutt, forteller Brøgger sr.

Men de krigførende landene la lokk på saken. Den ble ikke omtalt i avisene.
Spania stod utenfor krigen, og utenfor den strengeste sensuren. Epidemien ble først omtalt der, og dermed fikk den ufortjent navnet Spanskesyken.


Spanskesyken på norsk

Spanskesyken nådde Kristiania i midten av juni 1918, forteller Brøgger sr.
Viruset inntok oss før andre større skandinaviske byer som København eller Stockholm, og det er derfor rimelig å tro at viruset kom sjøveien fra Storbritannia.
Over en million nordmenn ble smittet. 15 000 døde. Brennevin var medisinen en hadde å stille opp med.
Mange av ofrene som var unge menn som slet tungt i arbeidslivet og ikke fikk tilstrekkelig nærende kost.

Les: Smitter som vanlig influensa


Jakten på viruset

Spor av spanskesyken i Longyearbyen

Spor av spanskesyken i Longyearbyen

Foto: Veigård, Erik / Scanpix

En har forsøkt å finne det opprinnelige Spanskesykeviruset for å kartlegge strukturene i viruset.
I 1999 åpnet en internasjonal forskergruppe 6 graver i Longyearbyen på Svalbard.

De gravlagte personene døde av Spanskesyken i 1918.
Åpningen gav noe informasjon om virusstrukturen. Men det var i Alaska en virkelig hadde hellet med seg, i følge Brøgger:

En kvinne som falt for Spanskesyken var så enormt fet at hun var frossen, selv om permafrosten rundt henne hadde myknet litt i solen. Her fant forskerene viruset inntakt, og kunne studere strukturene. Men som vi erfarer i disse svineinfluensatider, det kommer stadig nye influensavirus, med stadig nye strukturer.

Forskere åpner graver på Svalbard

Forskere åpner graver på Svalbard for å prøve å finne årsaken til spanskesyken

Foto: POOL, Nils Lorentsen, Svalbardposten / Scanpix


Kulturstrøm

  • Molderosen går til Arild Andersen

    Kontrabassisten Arild Andersen er tildelt Molderosen 2018. Det er Moldejazz sin høyeste utmerkelse og tildeles en person som har vært med å sette Molde på kartet. Arild Andersen har spilt på mange av Moldejazzfestivalene, og er landets mest kjente jazzbassist. Arild Andersen er 72 år gammel og kommer fra Lillestrøm

    Arild Andersen
    Foto: Ann Eli Nøsen / NRK
  • Flyttar Manson-film

    Quentin Tarantino sin film om sektleiaren Charles Manson skapar debatt allereie før han er ferdig. Opphavleg skulle filmen med namnet «Once Upon A Time in Hollywood» ha premiere på 50-årsdagen for drapet på skodespelarinna Sharon Tate, 9. august 2019. No har premieredatoen blitt flytta, ifølgje The Hollywood Reporter. Leonardo DiCaprio og Brad Pitt har hovudrollene i storfilmen. Filmselskapet hevdar at flyttinga av premieren ikkje har noko med 50-årsmarkeringa å gjere. Manson og hans tilhengjarar stod bak fleire brutale drap i 1969. Charles Manson døydde i 2017.

    FRANCE-ENTERTAINMENT-MOVIE-BODY OF LIES FRANCE-ENTERTAINMENT-MOVIE-BODY OF LIES
    Foto: BORIS HORVAT / AFP