NRK Meny
Normal

Sort og stilig

"The Good German" er en hyllest til 40-tallets krimdrama. - Ikke særlig nyvinnende, men gjennomført elegant, sier vår anmelder.

Cate Blanchett i rollen som Lena Brandt
Foto: Melinda Sue Gordon / MELINDA SUE GORDON

Med stemningsskapende svart/hvittkontraster, symfonisk lydsetting og 40-tallets skarpe lys, erklærer regissør Steven Soderbergh sin kjærlighet til "film noir" – til 40-tallsfilmen – i Hollywoods gullalder.

Nostalgikick

"The Good German" er både et komplisert krimdrama og en post-krigsfilm med romantikk, mysterier og politiske overtoner.

Filmen er hyllest til klassikere som "Den tredje mann" og "Casablanca". Den er laget på gammelmåten, med datidens kamerateknikker ispedd snutter av arkivopptak.

Resultatet er en visuell perle med tidsriktig atmosfære; et nostalgikick som scorer på upåklagelig stil.

Kjærlighetsintriger

Freden er like bitter som krigen. Året er 1945, de allierte okkupererer et utbombet Berlin, hvor folk bor som rotter i ruinene. Churchill, Stalin og Truman samles i Potsdam for å dele opp Europa.

Den amerikanske krigskorrespondenten Jake (alias George Clooney) vender tilbake til Berlin. og møter en fordums kjærlighet Lena (Cate Blanchett).

Hun jobbet engang som hans frilansreporter, nå er hun sjeleskadd prostituert som deltar i et høyt og farlig spill. Jakes sjåfør blir myrdet. Han begynner å etterforske saken og får både russere og egne militære på nakken.

Krigen – kampen for å overleve avler korrupsjon. Dobbeltspill avsløres, og opptakten til den kalde krigen lurer i kulissene.

Magisk Maguire

Cate Blanchett har tydeligvis studert Ingrid Bergman og Marlene Dietrich, men makter å skape sin egen unike kvinne: En desperat kvinne som har overlevd krigens redsler og ydmykelser. Og betalt prisen.

Tobey Maguire er et funn som korporal og svartebørs-hai. En slesk blanding av det uskyldige guttaktige og den brutale krigsprofitøren. George Clooney derimot er veik, malplassert og udefinert.

Dyktig gjort

"The Good German" er selfølgelig sjanger-nostalgi - en imitasjon av en filmstil og ikke den ekte juvelen. Men dette er dyktig gjort.

Fortellerteknikken og rytmen matcher tiden, atmosfæren er overbevisende og historien – spennende og innfløkt står på egne ben.

Terningkast 4