NRK Meny
Normal

Soraya M (4)

En sterk sann historie om steining i Iran fortoner seg som fiksjon, mener filmanmelder Einar Guldvog Staalesen.

Soraya M
Foto: Scanbox Entertainment AS

stjerner

Iran har noen av Asias fineste filmskapere. De er dessuten feminister. Men det er folk utenfra
som har laget ”Soraya M”. På engelsk heter filmen ”The Stoning of Soraya M”.

Sannhet som fiksjon

Soraya M
Foto: Scanbox Entertainment AS

Historien om ”Soraya M” er grusomt sterk. Filmen forsterker det sterke med pålagt følelse og detaljert utpensling med få nyanser. Forsterkningene svekker alvoret. Vi vegrer oss for å ta imot når vi samtidig blir forsøkt manipulert av stemning.

Sannhet fremstilles som fiksjon. Det er dumt. Men det er en regel i film-business at publikum bare skal bli rørt, ikke plaget.

Men, ”Soraya M” er verd å se. Den er noe mindre glanset enn mange andre filmer som er laget av mennesker utenfra for et marked utenfor. Menneskene i ”Soraya M” er troverdige. Landsbyen er ekte. Situasjonene er sikkert riktig beskrevet i grove trekk, men trekkene er veldig grove.

Steining for utroskap

Soraya M blir steinet. En reisende gjøgler-trupp er der og gjør dagen spesiell. Sorayas egen far kaster de første steinene. De treffer ikke. Ektemannen kaster de neste. Han rammer helt presist. Det samme gjør de to små sønnene hennes som har lært at de er født til mannsroller. Så hagler steinene fra landsbybefolkningen, kvinner som menn.

Soraya M
Foto: Scanbox Entertainment AS

Hun var i ferd med å bli skilt fra sin mann da byens ledere organiserte det slik at hun kunne ta betalt jobb i huset til bilreparatøren og hans tilbakestående sønn. Hennes fraseparerte anklaget henne så for å ha lagt seg nedpå og hvilt i bilreparatørens hus, på hans seng og kanskje på sønnens også. Mulla’en og borgermesteren fikk henne dømt for utroskap.

En fraskilt mann slipper å betale bidrag til en eks som er steinet til døde.

Konvensjonell film

Det finnes en del element til som gjør sammenhengene enda grovere, og enda mindre nyanserte. De styrker inntrykket av at den amerikanske regissøren Cyrus Nowrasteh fortegner med sin konvensjonelle filmfortelling. Han er så moralsk forarget at han virker agiterende.

Det engasjementet burde han overlatt til sitt publikum.

En journalist ble fortalt den vonde historien i en landsby i Iran. Han skrev bok om den. Boken er blitt til filmen ”Soraya M”. Filmen både begynner og slutter med journalisten utenfra. I sluttsekvensen kommer han seg unna landsbyen i et klisjefylt filmdrama som minner om amerikansk action.