Gå rett til Sondres ti favoritter her.
Sondre Lerches store forbilde kom inn i livet hans gjennom foreldrenes platesamling. Da han var 16, traff Bacharachs samarbeid med Elvis Costello på plata «Painted from Memory» ham som en åpenbaring.
– Bacharach har en perlerad av hits fra 1950-tallet til vår tid. Han mikser det lette og fengende inn i avanserte kombinasjoner av musikkstiler og arrangementer. Noe av det han gjør som låtskriver er ganske avansert, men det låter likevel så florlett og tilgjengelig at han ble husmødrenes favoritt på 1960-tallet, sier Sondre Lerche.
Mens andre låtskrivere forble ukjente navn på platecovrene, ble Burt Bacharach en verdenskjendis som ga begrepet «Easy Listening» et positivt omdømme, selv blant hardcore rockemusikere.
– For mitt prosjekt som låtskriver har han vært viktigere og mer relevant enn «The Beatles», sier Sondre Lerche.
Her gir Sondre Lerche deg ti grunner til å elske Burt Bacharachs musikk:
1. «Make It Easy on Yourself»
Dette meget dramatiske utropet er aller finest når Burt synger den selv med sin sprukne, spake røst.
Burt har sunget mange av låtene selv.
2. «Odds and Ends»
Fenomenal, glemt liten låt, en av Bacharach/Davids fineste i mine ører, helst (og kanskje bare?) fremført av Dionne Warwick.
3. «Painted from Memory»
Vanskelig å velge bare en låt fra Costello/Bacharach platen, den betydde så mye for meg da den kom, men tittelsporet sitter nok aller tyngst i minnet mitt.
Burt Bacharach og Elvis Costello.
4. «This Girl's in Love with You» og« I’ll Never Fall in Love Again»
Har alltid tenkt at disse to hører sammen, som to faser av en forelskelse, og begge traff meg hardt og mykt i Dionne sine versjoner.
5. «South American Getaway»
Høydepunktet fra Butch Cassidy-soundtracket, får meg til å elske acapella-korgalskap for noen øyeblikk.
Fra soundtracket til Butch Cassidy og The Sundance Kid (1969).
6. «Knowing When to Leave»
Veldig fin i Dionne sin versjon, men verdt å sjekke ut Ernie Watts sin også, og samleren Blue Bacharach med Blue Note-artisters tolkninger av Bacharach-låter oppigjennom.
7. «Alfie»
Jeg foretrekker Nancy Wilsons versjon av denne perlen av en sløy alvorsprat.
En av jazzens store stemmer.
8. «Something Big»
Dette kunne vœrt en prima Jobim-melodi, men jeg anbefaler Jim O’Rourkes passe œrbødige, passe corny remake på Eureka-platen hans.
9. «Don’t Go Breaking my Heart»
En ubetydelig, nydelig fransk-følende greie. Easy Listening på sitt beste.
Burt har vunnet en drøss med priser.
10. «Wives & Lovers»
Teksten svinger ikke like bra i dagens noe mer likestilte vestlige verden, og enda verre tar det seg ut når Andy Williams - en mann! - synger den, men for en låt!
