Soloplate fra mystisk dal

Conor Oberst fra Bright Eyes tok med utstyr og musikere og dro til Mexico for å lage soloplate.

Conor Oberst

Conor Oberst, her fra Norwegian Wood i 2004.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Etter å ha hørt om stedet av noen venner, ble det klart at Valle Mystico i Mexico tilfredsstilte alle kravene Oberst stilte for å få fred til å jobbe. Med opptaksutstyr og noen få musikere bar det av gårde.

Seks uker senere hadde de spilt inn «Conor Oberst and the Mystic Valley Band», som kommer 4. august.

– Grunnen til at jeg valgte å gjøre det på denne måten, og ikke under Bright Eyes-navnet, er at Mike Mogis ikke er med på platen. Jeg hadde disse nye sangene klare omtrent rett etter turneen til «Cassadega»-albumet, men Mike skulle ta seg av familien og jobbe litt i et nytt studio. Jeg følte ikke at jeg kunne lage et Bright Eyes-album uten ham, så da fant jeg på dette, sier Oberst på telefonen fra Amsterdam, hvor han gjør promotering for soloalbumet.

Analogt

– Mike er produsent av yrke, og har noen helt ekstreme ører og teft for lyd. Han er kanskje litt mer perfeksjonist enn meg, så slik tror jeg kanskje at man kan merke en forskjell hvis man sammenligner med Bright Eyes-albumene, sier Oberst.

På soloplaten føyer han seg også inn i rekken av artister som spiller inn analogt. Men innspillingene ble ikke gjort i et tradisjonelt lydstudio.

– Den største forskjellen med innspillingen var at det er første gangen jeg har spilt inn noe på ti år der ingenting var koblet til en datamaskin. Vi flydde inn utstyret, og hadde ikke ti forskjellige mikrofoner og ørten forskjellige prosessorer. Vi måtte klare oss med det vi hadde, og hvis noe ble ødelagt måtte vi vente på nye deler.

Verdensbegivenheter og små ting

Det meste Conor Oberst foretar seg musikalsk får relativt gode kritikker. Likevel kan man få følelsen av at han ser på musikkpressen som et nødvendig onde.

– Det er hyggelig at folk liker musikken. Men jeg bruker ikke så mye tid på meninger og anmeldelser. Jeg har lest og hørt ting om meg selv som er både utrolig smigrende og direkte hatefullt. Og det er nok like mye sannhet i det ene som det andre.

Oberst forteller at han henter inspirasjon fra forskjellige ting han leser, ser rundt seg, hører i samtaler eller på TV.

– Det kan være både store verdensomspennende begivenheter og i andre enden av skalaen har man små personlige ting. Jeg tror alle egentlig synger den samme sangen, for hvis man setter litt perspektiv på det, så handler det jo uansett om hva man går igjennom som menneske.

Kulturstrøm

  • Årets MGPjr-finalister

    Deltagerne som er plukket ut til årets MGPjr-finale har skrevet sanger om det å være god nok. – Dette går igjen i mange av de nesten 700 låtene som kom inn, sier prosjektleder Eva Rutgerson Bie og legger til: – NRK ønsker å presentere gode forbilder for barn og unge med musikk som hobby.