Santana vet hva han gjør, og det gjør han bra. Foto: Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
Flere bilder fra Santana-konserten!
Anmeldelse fra Spektrum i 2003: Sånn passe Santana
Carlos Santana har vært den fremste eksponenten for latinorock i en evighet, og med stilsikker sans har han foredlet sin miks av latino og rock, med sin perlerene gitar og like omfangsrike som polyrytmiske band som viktigste ingredienser.
Santana vet hva han gjør, og det gjør han bra. Så også på Roskilde. Men kanskje vet også vi litt for godt hva vi får? For selv om det var trivelig å høre Santana på den Orange scenen, blir det heller ikke særlig mer.
Stort spenn
Vokalist Andy Vargas' varme stemme kler musikken til Santana. Foto: Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.
Roskilde-konserten bød som forventet på sanger fra hele hans karriere, fra den relativt nye superhiten ”Maria Maria” tidlig i settet til den gamle klassikeren ”Black Magic Woman” mot slutten. Men uansett tidsepoker og låtvalg, blir det hele veien mange muligheter for Carlos å brodere med lange og karakteristiske soli, mens perkusjon og blåsere lager fyrrige rytmer som driver musikken framover.
Best funker det når Carlos Santana og hans medmusikere rendyrker latinoen, og leverer rytmer som svinger med sjel. Vokalist Andy Vargas varme stemme kler også musikken, bortsett fra noen utflukter i et mer popete terreng som blir vel fløtemykt og polert.
Leken
I ”Maria Maria” fikk bandet for øvrig ekstra hjelp av rapper Michael Franti, et lurt trekk som ga hiten et nytt og forfriskende trekk.
Evnen til å leke viste Carlos også da han mot slutten av konserten flettet inn noen strofer av Hendrix-versjonen av ”Star Spangled Banner” midt inni ”Black Magic Woman”.
Samtidig som også ”Oyo Como Va” og ”Love Potion Nr. 9” var både spretne, vitale og lange, der de buktet seg fram og tilbake med ulike instrumenter i fokus. Og som sammen bidro til at det ble en trivelig ettermiddag sammen med Santana. Akkurat som forventet.