Fransk sensualitet en varm sensommer: Tre unge musikere i
Jean Guihen Queyras.
Ravels Trio i a-moll. Janine Jansen på fiolin, Jean Guihen Queyras på cello og Michaela Ursuleasa på klaver. Det er de yngste musikerne som har stått for sjansespillet på året kammermusikkfestival. De har gitt oss de farlige tolkningene, der alt kan skje. Slik ble det også i går kveld, med Ravels hypnotiserende hovedtema.
Det kiler deg svermerisk lydsvakt nedover nakken. Men innsisterede på samme tid. Denne gjengen tok pianissimo-uttrykket ut til det nesten uhørbare. Især Jansen tok sjanser. Og hun mistet noen ganger ledetråden. Men der Ravel i siste sats krever fasthet og kraft, var de på plass igjen. Uten noen gang å miste den sensuelle åpenheten, der
Ravel stod på programmet torsdag kveld i Stavanger.
alt kan skje.
For sangeren Dietrich Henschel har det visst skjedd for mye. I går opptro han for 5. gang på 4 festivaldager. Han fikk aldri overskudd til å komme på innsiden av Henri Duparcs høyspent romantiske sanger. overskudd hadde imidlertid klarinettisten Paul Meyer.
Inspirert av Ravel
Francis Poulenc var inspirert av sin forgjenger Ravel, kanskje så mye at han ikke greide å fornye seg? Han Sonate for klarinett og klaver fra 1962 blir i alle fall kjedelig som samtidsmusikk å regne. Men flotte utøvere som Meyer og akkompagnatør Nils Mortensen greide å spore opp uante kvaliteter hos Poulenc. Men dette er og blir en samling melodiske småmorsomheter og langtrukken melankoli. Men så var det tid for gamlefar.
Erfarne Stig Nilson, Bjørn Solum, Randolph Kelly og Håvard Gimse. I Faures konservative men raffinerte klaverkvartett i c-moll. Bunnsikkert og solid. Snakk om å projisere lyd til bunnen av kirkeskipet. Dette satte publikum pris på.