Normal

Solbergs Facebook-meldinger kan gå tapt

Toppolitikeres egne innlegg og kontakt med velgerne på sosiale medier blir ikke dokumentert for ettertiden. Direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre mener det er svært viktig at dette tas vare på for å dokumentere den offentlige samtalen i vår tid.

Erna Solbergs innlegg om Nick Uts bilde

UTFORDRET FACEBOOK: Det finnes ingen rutiner som gjør at statsministerens innlegg på Facebook og Twitter blir dokumentert for ettertiden. Sist sommer delte Erna Solberg dette ikoniske bildet fra Vietnamkrigen på Facebook, før det ble slettet.

Foto: Carina Johansen / Skjermbilde / NTB Scanpix

Statsminister Erna Solberg (H) er kommuniserer mye direkte med velgerne på Facebook, noe hun senest gjorde denne uken da hun engasjerte seg i debatten rundt russen.

Tidligere har hun også blitt utpekt som den statslederen i Europa som har mest kontakt med folket på sosiale medier.

Aslak Sira Myhre

KRITISK: Direktør Aslak Sira Myhre ved Nasjonalbiblioteket sier at ved å dokumentere det som blir sagt i sosiale medier har vi muligheten til å dokumentere endringer i tidsånden, hva som påvirker oss, hva folk ytrer seg om, og hva ansvarlige politikere sier.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

Denne måten å kommunisere direkte med velgerne og meningsmotstandere på, er noe nytt og historisk. Men den vil ikke bli bevart for historiebøkene.

Det er nemlig ingen som tar vare på Twitter-meldingene eller Facebook-statusene som statsministrene eller andre toppolitikere legger ut. Dersom Erna Solberg sletter Twitter-kontoen sin i morgen, kan nasjonal historie dermed være tapt.

Stor blindsone

Direktør ved Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre synes dette er veldig problematisk.

– Vi er i en situasjon hvor store og viktige deler av det nasjonale ordskiftet forflytter seg fra avisspaltene og radio- og TV-studioene over til sosiale medier. Hvis du skal dokumentere den offentlige samtalen i 2017, så må du kunne dokumentere Facebook og Twitter. Hvis vi ikke vil vi få en stor blindsone, sier han.

Verken Arbeiderpartiet eller Høyre har noen rutiner for å dokumentere for ettertiden hva deres toppolitikere ytrer seg om på sosiale medier.

Til sammenligning er Det hvite hus pålagt å ta backup av alle twittermeldinger som den amerikanske presidenten legger ut. Også de som Donald Trump slettet kort tid etter at han postet dem.

Biograf og historiker Hans Olav Lahlum ser at det kan være et problem at aktivitet på sosiale medier ikke er dokumenterbart for ettertiden:

– Dette reiser noen interessante spørsmål. Det er slik at mye mer tilbakemeldinger som toppolitikere får er flyttet over til sosiale medier. Det har jeg allerede opplevd i arbeidet med mine biografier, sier Lahlum.

Erna Solberg og Jens Stoltenberg

ÅRETS TWEET 2013. Meldingsutvekslingen mellom Jens Stoltenberg og Erna Solberg var kanskje ikke de viktigste twittermeldingene som våre to siste statsministere har kommet med, men er likevel en liten del av norsk historie.

Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN / Afp

Vil presse Facebook og Twitter

Fra 1. juli skal Nasjonalbiblioteket sikre dokumentasjon av alt som legges ut på norske nettsider, altså. no-domenet. Men de har ingen anledning til å høste det som skjer på utenlandske sosiale medier.

– Vi kan ikke pålegge Facebook og Twitter å gi oss kopier av hva som skjer der. Og hvis vi begynner å høste på egen hånd, vil vi bryte all personvernlovgivning i Norge, sier Aslak Sira Myhre.

Han mener det må internasjonalt press til mot de internasjonale gigantene innen sosiale medier.

– De store multinasjonale selskapene som tjener penger på dette og jobber aktivt for å trekke debatten over til seg bør få en plikt til å levere dette fra seg både nasjonalt og internasjonalt.

– Muligheten vår til å dokumentere endringer i tidsånden, hva som påvirker oss, hva folk ytrer seg om, og hva ansvarlige politikere sier, ligger i å høste og lagre også sosiale medier. Og om vi ikke gjør det, så mister vi både en del av hukommelsen vår og muligheten til å holde politikere ansvarlige for det de sier og gjør, advarer han.

Kulturstrøm

  • 37.500 kroner for piratkopier

    En kvinne som kjøpte falske Louis Vuitton-vesker må betale 37.500 kroner. Hun ble ikke trodd i retten på at varene var til døtrene. Hittil i år har norske tollere destruert piratkopierte varer for over 11 millioner kroner.

  • Kan få en halv million til kunst

    De fire kunstnerne Gunvor Nervold Antonsen, Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas er nominert til Lorck Schive Kunstpris 2019. Prisen er på en halv million kroner, og skal bidra til debatt og interesse rundt samtidskunsten. Alle de fire har nå fått 150.000 hver til å produsere et verk, og vinnerverket kåres neste høst. Prisutstillingen blir å se på Trondheim kunstmuseum høsten 2019.

    Gunvor Nervold Antonsen (t.v.), Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas
    Foto: TKM/ Christina U. Andersen