Søker ikke drømmestipend

Ungdom går glipp av kulturpenger fordi kommunene ikke søker Drømmestipendet til unge talenter.

The Blacksheeps
Foto: NRK/ Eirik Sivertsen

Hvert år går 1 million av tippemidlene til ungdom som vil dyrke sitt kulturtalent i form av Drømmestipendet. 100 drømmestipender á 10.000 kroner går til grupper eller enkeltutøvere.

Ungdom som er født etter 1989, og har prosjekter innen musikk, dans, litteratur, teater og mange forskjellige kulturuttrykk, kan hjelpes på vei. Men mange går glipp av muligheten til å realisere drømmen, fordi kommunen de bor i ikke søker stipendet.

- Det er veldig mange flotte ungdom som vi gjerne vil gi stipend. Vi synes at alle norske kommuner skal gi sine ungdommer denne sjansen, sier Egil Hofsli i Norsk Kulturskoleråd.

Fikk flere spillejobber

17-åringene Auden Senderud og Espen Savolinen fra Elverum spiller klassisk, bossa, jazz og spansk musikk på gitar. De skaffet seg nye gitarer ved hjelp av stipendet, og det førte dem videre, forteller Auden Senderud.

- Vi fikk flere spillejobber, og det hjalp til at vi ble bedre kjent i Elverum og rundt forbi. Nå skal vi reise til Lillehammer og spille der.

Drømmestipendet har tidligere også gått til etter hvert kjente navn som Black Sheeps fra Nesseby og søstrene Ragnhild og Eldbjørg Hemsing fra Nord-Aurdal.

En kandidat per kommune

Til tross for at hver kommune kan stille med en kandidat, er det minst 100 kommuner som aldri har sendt inn en eneste søknad i løpet av de fem årene Drømmestipendet har eksistert, i følge Hofsli i Kulturskolerådet.

- Kommunene er ikke gode nok. Noen er veldig flinke og søker hvert år, men altfor mange er fraværende i søknadsmassen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johannes Sundsvalen underviser

BØ KULTURSKOLE: Johannes Sundvalen underviser i hardingfele.

Foto: Britt Boyesen

Selv ikke store kommuner som Eidsvoll i Akershus og Stjørdal i Nord-Trøndelag har fremmet noen kandidater. Det er rektor for kulturskolene som har ansvaret for å få fram talentene, mener Hofsli.

Kulturskolerektor Siv Krogh Østerholm i Eidsvoll har ventet på at ungdommene selv skulle henvende seg.

- Slik det har vært her tidligere, så har vi vært litt avventende og ventet på ungdommer skal ta initiativ. I år har vi snudd på dette, slik at vi som kulturskole og lærerne her er mer aktive i å lete etter kandidater.

Også rektor Truls Barnung ved kulturskolen i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag sier han vil skjerpe seg.

- Kanskje ikke vi har vært flinke nok til å markedsføre drømmestipendet i blant kollegaer og elever, sier han.

- Trodde lista lå for høyt

Mens kommuner på Østlandet har vært hyppigst til å søke stipendet, ligger kommunene i Troms på bunn av statistikken. Kulturskolerektor Rita Boberg Pedersen i Kvænangen kommune i Troms trodde terskelen ville være for høy.

- Vi har trodd at lista har ligget så veldig, veldig høyt. Vi kan ikke hamle opp med Barratt Due musikkinstitutt og lignende. Det har vi ikke sjans til, men vi har talenter i massevis. Vi har virkelig store talenter i vår kommune også, og i år kommer vi til å nominere.

Fristen for å søke Drømmestipendet er 27. februar.

Kulturstrøm

  • Blir Artist in Residence

    John Zorn (67) blir Artist in Residence på Moldejazz neste år. Det seier festivalsjef Mariann Bjørnelv til rbnett.no. Den amerikanske multiinstrumentalisten og komponisten har vore på jazzfestivalen tre gonger før. Festivalen ønsker også å få verdsstjerna John Legend tilbake til utescena på Romsdalsmuseet.

    John Zorn
    Foto: Pressebilde
  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

Flere kulturnyheter