Huitfeldt om minnesmerkene: – Vi satte i gang tidlig, kanskje for tidlig

Den rødgrønne regjeringen tok beslutningen i desember samme år som terroren skjedde, noe som har blitt kritisert av flere i ettertid – særlig i lys av alle naboprotestene mot minnestedet ved Utøya i Hole kommune.

– Ja, kanskje burde vi ventet, sier tidligere kulturminster Anniken Huitfeldt (Ap) til NRK.

– Men jeg tror det ville vært vanskelig, fordi det utviklet seg provisoriske minnesteder ved en bussholdeplass og på campingplassen, og de ønsket jo heller ikke å ha noe minnesmerke. Så det var grunnen til at vi satte i gang tidlig, kanskje for tidlig.

Forhastet seg

Kjetil Trædal Thorsen er en av grunnleggerne bak Snøhetta. Arkitektfirmaet står bak minnesmuseet Ground Zero etter 11. september-angrepene mot New York i 2001. Han mener den norske staten har forhastet seg med et minnesmerke etter 22. juli.

– Vår erfaring fra Ground Zero, er jo at tid er en ekstremt vesentlig faktor i bearbeidingen av følelser, sier Kjetil Trædal Thorsen.

– Hvis man pusher ting for hardt, så oppstår det en unødvendig polarisering av følelser, og på mange måter kan en tenke seg at i dag på sett og vis hadde vært en god oppstartsdato for å prøve å favne et større og bredere bilde, sa han til NRK torsdag.

Les også: Mange opprørte: – En uverdig prosess

• Les også: Utøykaia blir godkjent som minnested for 22. juli

Får støtte

Psykiater og fagdirektør Ingunn Amble ved Modum Bad, som blant annet behandler traume, støtter Thorsen i utspillet om at en prosess burde startet nå. Hun sier at når ting starter så tett opp mot 22. juli, har det en bakside.

– Da vil konfliktnivået bli sterkere, fordi man ikke har kapasitet til å være konfliktløsende når man er i sterke følelser.

Seniorforsker ved holocaust-senteret i Oslo, Cora Alexa Døving, støtter også utspillet til Thorsen. Hun sier viljen var god, men at myndighetene satt i gang arbeidet med minnesmerke altfor raskt.

– Tanken bak å sette i gang en rask prosess for å lage et minnesmerke er jo veldig forståelig.

– Men selv om viljen var god, var det nok altfor raskt å begynne å lage ideer og konkurranser for hvordan et minnesmerke skulle bli, sier Døving.

Statsråd Jan Tore Sanner ønsker ikke å kommentere saken.

Ønsker å få gå videre

Leder i Utstranda Velforening, Maria Holtane-Berge, mener at naboene ikke har blitt tatt hensyn til verken da Sørbråten ble valgt eller når Utøyakaia nå har blitt anbefalt.

– Hovedproblemet er alle som kommer som ikke har noen følelse for hvordan det er å ha opplevd 22. juli på kroppen. Vi ønsker forståelse for at vi også ønsker å komme oss videre. Det har vi ikke fått i de seks årene som nå har gått.

Leder i Velforeningen tror samarbeidet ville vært annerledes om naboene sine ønsker hadde blitt mer lyttet til.

– Om man hadde tatt prosessen tilbake, slik som vi har bedt om, tror jeg at folk hadde greid å samarbeide om noe positivt, sier Holtane-Berge.