Hopp til innhold

Ringenes harme: – Skulle tro det var andre verdenskrig

Forventningene er høye før lanseringen av TV-serien «Ringenes Herre: Maktens ringer». På godt og vondt.

Lord of The Rings: Rings of Power

NYE KARAKTERER OG EVENTYR: Markella Kavenagh spiller en harfoot ved navn Elanor «Nori» Brandyfoot. I Tolkiens verden er harfoots en av forgjengerne til de mer kjente hobbitene.

Lord of The Rings: Rings of Power

Amazon måtte ut med over to milliarder kroner for å få rettighetene til å lage den nye serien. Selve produksjonen av første sesong ryktes å ha kostet dem dobbelt så mye.

Filmpolitiets Ringenes Herre-spesial

Yngre versjoner av Elrond (Robert Aramayo) og Galadriel (Morfydd Clark), kjent fra Ringenes Herre-trilogien, er sentrale karakterer i «Maktens ringer».

Neste uke slipper Amazon Prime første episode av det som omtales som verdens dyreste TV-serie. Med utgangspunktet i Tolkiens kjente univers skal strømmetjenesten erobre bokelskere, fansen av den prisbelønnede filmtrilogien – og ikke minst vanlige TV-seere.

Lenge før premieren har likevel misnøyen ulmet på nett.

Siden den første traileren ble sluppet i februar har internett flommet over av heftig skyts mot storsatsingen. Grunnen? De mener TV-serien ikke er tro mot Tolkiens beskrivelser.

Et sinne som på sitt verste handler om kjønnsroller og en mer fargerik rollebesetning. En kommentar i Aftenposten påpekte nylig at TV-serien «nører opp under en kulturkrig».

– Det er et påfallende og ubehagelig fenomen at det er så sterke reaksjoner mot valgene av skuespillere med mørk hudfarge, sier kronikkforfatter Magne Bergland til NRK.

Skuespillerne Sophia Nomvete og Ismael Cruz Córdova har sentrale roller i «Ringenes Herre: Maktens ringer».

FØRSTE MØRKHUDEDE DVERG OG ALV: Skuespillerne Sophia Nomvete og Ismael Cruz Córdova har sentrale roller i «Ringenes Herre: Maktens ringer».

Foto: Amazon Studios

– Hva i helv*** er det som skjer?

Sinne mot Amazon-produksjonen har fått selv «Game of Thrones»-forfatteren George R.R. Martin til å reagere, en som vet hva det vil si å ha misfornøyde fans på nakken.

– «Maktens ringer» er ikke engang sluppet, men hvis du følger med på hva som skjer på nett skulle man tro det var andre verdenskrig. De slipper atombomber på hverandre, sa forfatteren i et intervju med The Independent før sommeren.

Ifølge Martin har fankulturen endret seg.

– Før var det slik at «Star Trek»-fans likte «Star Trek». Nå virker det som om halvparten av fansen rundt om hater «Star Trek», hater «Star Wars», og hater «Maktens ringer». Hva i helv*** er det som skjer?

Serieanmelder og programleder Marte Hedenstad i NRK mener det er tullete at mange legger «Ringenes Herre: Maktens ringer» for hat lenge før de har fått sett den.

– Jeg kan forstå at fans er engstelige for endringer. Du vil alltid ha folk som enten hater alt, elsker alt, eller som klarer å legge seg på en gylden middelvei. Men vi kan ikke godta stormen av reaksjoner mot mørkhudete skuespillere, det er ren rasisme.

Den samme ukulturen var nylig også i sentrum av Disneys «Obi Wan». Skuespiller Ewan McGregor gikk hardt ut mot rasistiske meldinger rettet mot medskuespiller Moses Ingram.

Det å prøve å gjenskape magien til verk med enorme fanskarer, er et tveegget sverd, mener Dagbladets TV-anmelder Christopher Pahle.

– Fansen kan være med og bidra til å skape mye blest og hype, men samtidig er de også knallharde og eiersyke. Det er lettere å få folk inn i et kjent univers, men det gjør også at den vil bli hardere dømt, sier han.

– Må gjøres i Tolkiens ånd

Blant Tolkiens kjernefans i Norge er det – i sterk kontrast til nettets harme – mange som ser frem den nye TV-serien.

– Det er kritiske røster der ute, men i vår forening er de fleste positive, forteller Vegard Ovland, leder for Norges Tolkienforening.

– Det er fint å kunne inkludere der man har muligheten til det, slik at Tolkien blir tilgjengelig for et større publikum, sier Ovland.

Forfatter Tor Arve Røssland, som også er godt kjent med Tolkiens univers, håper serien lykkes. Samtidig forstår han deler av kritikken som har rammet den.

– Jeg kan også kritisere kreative valg serieskaperne tar. Spesielt om de gjør den om til en samfunnskommentar av vår tid i altfor stor grad. Skal noe legges til eller endres må det gjøres i Tolkiens ånd.

Røssland legger til:

– Amazon må få produsere TV-serien i dagens ånd også. Valget av svarte skuespillere i store roller skulle bare mangle. Det er skuespillerprestasjonen som er det viktigste.

Lord of The Rings: Rings of Power

TV-serien baserer seg på Tolkien-bøkenes vedlegg og såkalte rammehistorier med detaljer om språk og kultur i Ringenes herre-universet.

Foto: Amazon Prime

– Ville fungert i Hotel Cæsar

Etter premieren av «Ringenes herre: Maktens ringer» 2. september, vil det kjapt bli klart om publikum vil trykke den til sitt bryst.

Eller om årets fantasy-vinner denne TV-høsten blir konkurrenten på HBO Max.

Helt siden «Game of Thrones» (GoT) herjet i popkulturen forrige tiår, har flere serier i fantasy-sjangeren forsøkt å gjenta suksessen. Ingen har vært i nærheten av GoT-fenomenet.

Amazon Primes første store fantasy-ilddåp kom i fjor med «The Wheel of Time». En serie basert på den populære bokserien til forfatter Robert Jordan. Den fikk aldri det store gjennombruddet.

Mange spør seg derfor om Amazon vil klare å lykkes denne gangen.

– Hovedgrunnen til «Game of Thrones» ble så stor var fordi den hadde en appell til folk som ikke likte fantasy. Det var en såpeopera som hadde fungert like bra i «Hotel Cæsar» som i en fantasiverden, mener Christopher Pahle.

Ser du frem til «Ringenes Herre: Maktens ringer»?

Dagbladets anmelder ser frem premieren av «Maktens ringer», med en viss skepsis.

– Det bruker mye penger på å utvide en historie som ikke skriker etter å bli fortalt. Universet er utrolig rikt og spennende, men du kan ikke dramatisere et leksikon om alvers historie og steder. De har nødt til å treffe med en engasjerende historie og karakterer vi bryr oss om.

Han får støtte av NRKs anmelder, som mener fallhøyden er enorm.

Tolkiens verker er mitt hjerte nært, så det er med litt skrekkblandet fryd jeg ser frem til serien. Det er en vanvittig stor historie som skal fortelles, og jeg er veldig spent på om serieskaperne har klart å få den til å fungere på TV, sier Marte Hedenstad.

NRKs kulturkommentator om reaksjonene:

Inger Merete Hobbelstad i Nyhetsmorgen

Inger Merete Hobbelstad: – Dette er en type diskusjon som vi ser ganske mange av om dagen.

Videre anbefalt lesestoff:

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.