Snakker i koder med familien i Iran

Mens han forbereder seg på oppsetningen av et teaterstykke på Rommen scene i Oslo, er tankene hans hos familien og venner i Iran.

Det er sjeldent han klarer å kontakte dem. Hver dag kverner tankene rundt de samme spørsmålene: Går det bra med dem? Lever de? Behovet for å finne ut er stort.

Når NRK møter norsk-kurderen, forsøker vi å ringe familien sammen via WhatsApp. Telefonen ringer og ringer, men det er ingen som svarer på andre siden. Det er blitt den nye normalen for han og flere andre iranere og kurdere i Norge.

I flere uker har iranske myndigheter begrenset internett-tilgangen i landet som følge av opptøyene etter dødsfallet til kurdisk-iranske Jina Amini.

Men for to uker siden fikk han endelig en telefon fra et familiemedlem.

– Går det bra med dere, spør skuespilleren.

– Ja, det går bra. Vi er bare litt forkjølet, svarer de.

– Forkjølet?

Familiemedlemmet ber nordmannen være stille. Han viser fram deler av kroppen sin. Hendene, beina, føtter, mage og rygg, før han igjen gjentar seg:

– Vi er bare forkjølet. Det er veldig mange her som er blitt forkjølet. Men det går bra med oss. Vi klarer dette.

Det norsk-kurderen ser er skuddskader på flere deler av kroppen. Tårene presser på, og han kjenner på et voksende sinne.

Det er nemlig da det går opp for han hva de mener med «forkjølet».

Familien frykter at myndighetene overhører samtalen. Derfor må de være forsiktige med hva de snakker om. Ingen kan finne ut at de har deltatt i demonstrasjonene.

Hør den norsk-kurdiske skuespilleren beskrive samtalen selv.

NRK kjenner identiteten til familiemedlemmet og har verifisert bildene av skadene, men anonymiserer av hensyn til familiens egen sikkerhet.

Frykter overvåkning

– «Vi er blitt forkjølet» betyr nemlig at de har blitt skutt. «De gir oss kraftige vaksiner» betyr at de vil drepe oss, forklarer han.

Han forteller at resten av samtalen gikk i det samme kodesporet og var kort.

Appen WhatsApp har alltid vært bindeleddet mellom han og familien i Iran. Men det ustabile internettet i Iran og frykten for å bli overvåket gjør det enda mer brokete å nå hverandre.

For mye har endret seg siden Jina Amini døde. I september ble 22-åringen arrestert i Teheran for å ha brukt hijaben feil. Tre dager etterpå døde hun i varetekt på et sykehus i hovedstaden.

Det utløste en rekke protester rettet mot det strenge regimet. Familien til skuespilleren er også blant dem som tok til gatene. Regimet har svart demonstrantene med skudd, arrestasjoner og dødsstraff.

Ifølge FN har mer enn 300 mennesker mistet livet som et resultat av «myndighetenes respons til protestene.

Den Oslo-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights (IHR) mener antallet er 416 drepte, inkludert 51 barn. I tillegg er over 16.000 mennesker arrestert som følge av demonstrasjonene.

Og bare et par dager etter dødsfallet til Amini, begynte myndighetene å begrense internettet i landet.

– Jeg blir redd når de ikke svarer, fordi jeg ikke vet hva det kan bety. Er internettet nede? Har det skjedd noe med dem? Da går tankene rundt, og man bare går og venter på svar.

Dette er ikke norsk-kurderen alene om. Verden over sliter iranere med å komme i kontakt med familiemedlemmer som følge av at internettet stenges, forteller leder i Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam.

– Det er mange som kontakter oss og spør om hjelp men vi er en liten organisasjon, så vi har ikke mulighet til å svare alle, dessverre, sier Amiry-Moghaddam.

– Internettet nede i opp til åtte timer hver dag

Førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Kristin Soraya Batmanghelichi, forteller at myndighetene stenger internettet for å få kontroll på en situasjon de anser som helt ute av kontroll.

– Det er et forsøk på å stoppe mobiliseringen og protestene, både i og utenfor Iran. Nå er internettet nede i opp til åtte timer om dagen. Det skjer som oftest etter klokka 16, for det er da de fleste kommer hjem fra jobb.

I 2019 stengte myndighetene internettet i 12 dager – den gang på grunn av massive protester mot de høye bensinprisene.

Men det skulle vise seg å ramme den iranske økonomien hardt. Derfor er det ikke en fullstendig nedstengning på samme måte som i 2019.

– Myndighetene vil sette en stopper for mobilisering og protest, men samtidig må de tjene penger.

– Det kan vi gjøre noe med i Norge

Tilbake på Rommen scene fisker skuespilleren frem telefonen og prøver å ringe familien enda en gang. Denne gangen på vanlig landlinje. Men nå går det ikke gjennom. Det ringes ikke engang.

Han blir sint. Sint over å ikke vite hva som skjer, sint på regimet, sint på alle. Men han er også redd.

Likevel er det nok nå. Det er derfor han prater med NRK. Han ønsker å fortelle om det som skjer.

Om sårene, skadene og kodene. Han ønsker ikke å la frykten trumfe håpet.

– De er så sinnssykt modige. Vi har familiemedlemmer som fortsatt har skuddskader men som likevel fortsetter å gå ut i gatene og slåss.

Han forteller at motet deres gir håp. Da stortingspresident Masud Gharahkhani snakket ut mot det iranske regimet senest tidlig november, gav det også håp.

Han vil at flere i Norge skal snakke høyt om hva som foregår i Iran for å hjelpe demonstrantene et stykke på veien.

– Det er de der nede som kan gjøre den største endringen. Men at de kan bli sett og hørt, det kan vi gjøre noe med her i Norge.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra den iranske ambassaden, men har ikke fått noe svar.