Smugler kulturskatter inn i landet

De er små nok til å putte i lomma, og ligner noe du selv kunne gjort med litt kjennskap til keramikk og dreiing. Men, disse krukkene er 2000 år gamle og verdifulle kulturminner. De har kommet til Norge på ulovlig vis via nordmenn som har tatt de med seg hjem fra ferie.

– Krukkene er av brent leire. Vi snakker siste århundre før Kristus, kanskje litt inn i romersk tid, sier arkeolog Håkon Ingvaldsen til NRK.

Nå er de beslaglagt av norske myndigheter, og ligger i et magasin hos Historisk museum i Oslo i påvente av å komme hjem.

– Folk må lære mer

Der ligger de ikke alene. I likhet med andre, gamle gjenstander på avveie blir leirklumpene et symbol på tapt kulturarv nordmenn stapper i bagasjen og tar med seg ulovlig hjem over grensa.

– Økt bevissthet blant folk flest er det som er aller viktigst for å stoppe deler av denne handelen, sier Ingvaldsen.

Et økende problem

– Smugling av kulturminner er et økende problem, mener han. De syriske krukkene ble tatt med fra ferie i god tro, men ofte blir kulturminnene smuglet ut for å selges på svartebørsen. Bare en brøkdel stoppes i tollen.

– Det blir beslaglagt veldig lite. Det skyldes den store trafikken av menneskene, og at man ikke vet hva man skal se etter. Mange av objektene er små, det kan være ringer, smykker og mynter.

Store mørketall

– Vi vet det finnes en del mørketall. Vi stopper nok langt fra alt som kommer, sier underdirektør i Toll- og avgiftsdirektoratet, Liv Rundberget.

Siden 2007 har tollvesenet bare tatt 12 beslag i kulturminner på vei inn i landet.

– Vi snakker om ikoner, nedaljer, kors, møbler som stoler og spisebord, malerier og klokker. Hovedutfordringen er å finne ut om det er ulovlige eller lovlige varer, sier Rundberget.

Etterlyser større kunnskap

Det varierer fra land til land hvor gammel en gjenstand må være for å regnes som et kulturminne som er ulovlig å ta ut av landet. Tollerne mangler kunnskap for å vite hva de skal stanse, mener Ingvaldsen.

– Vi må få større kunnskap i grensekontrollen og bedre samarbeid med fagfolk rundt, sier han.

– Vi kan sikkert bli bedre og man kan sikkert bli mer trent. Det kommer av erfaring også, sier Liv Rundberget.

– Neglisjert felt

Først i 2007 begynte tollerne å kontrollere kulturminner på vei inn i landet. Da sluttet Norge seg til de internasjonale UNESCO-reglene.

– Dette er et felt som har vært delvis neglisjert. Etter hvert som vi ratifisert konvensjoner og måtte implementert dette i lovverk, har man også måtte ta det mer på alvor.

På Kulturhistorisk museum får de ikke returnert krukkene til Syria med det første.

– Kontakten går stort sett gjennom diplomatiske kanaler, men de ligger litt nede i Syria for tiden, så nå ligger denne saken på vent.