Å åpne med premieren på den norske utgaven av Mamma Mia! må være en drømmestart for Folketeateret i Oslo.
Den gamle, ærverdige operasalen kan fortsette å være et sted med mye musikkglede om påfølgende oppsetninger har samme kvalitet som torsdagens premiere.
Enkel formel, bredt publikum
Mamma Mia! er en hitmusikal med en historie som er skrevet for å binde ABBAs største hits sammen. På en måte går det an å se musikalen og filmen som spin-off-produkter av ABBAs produksjon.
Både film og musikal har vært kommersielle suksesser, til tross for til tider manglede dramaturgi og tynn historie. I tillegg har de vært med på å skaffe ABBA et nytt, ungt publikum og slik sikret videre suksess hos en ny generasjon.
Musikalen har en enkel formel: Kjente sanger bundet sammen med en todelt historie. Den ene historien handler om Donna, den andre om datteren hennes. Det gjør at Mamma Mia! kan nå et bredt publikum.
Heidi Gjermundsen Broch
I Folketeaterets musikalversjon synges det på norsk. Hovedpersonene heter Donna og Sofie Nordheim, og spilles av henholdsvis Heidi Gjermundsen Broch og Mari Lerberg Fossum.
I tillegg medvirker blant andre Kjersti Elvik, Arlene Wilkes, Paul Ottar Haga, Heine Totland og Espen Grjotheim. Og for å si det med en gang: Dette er først og fremst Heidi Gjermundsen Brochs store forestilling.
Gjermundsen Broch har markert seg som musikalskuespiller i Norge de siste årene, og hun har flere store roller bak seg. Hun har gjort Donna Nordheim til en tydelig og sterk karakter fra første stund, og hun makter spranget fra å være dama som ordner alt til å bli den sårbare og ensomme alenemoren.
Påkostet produksjon
Historien er fremdeles ikke allverden, men det norske ensemblet har klart å luke bort mye av det som oppleves som overflødig i filmen. De norske sangtekstene sitter overraskende godt, Ingrid Bjørnov og Linn Skåber fortjener honnør for god tekstjobb.
Når en forestilling ikke har en god historie som bærende element, kreves det desto mer av kostymedesign,lys, scenografi, koreografi og skuespillerinnsats.
Mamma Mia! er helt tydelig en påkostet produksjon, men det har vært vel anvendte penger. Scenografien er enkel og funksjonell: Et gresk hus midt på scenen. Kulissene er middelhavsblå med et enkelt, skyaktig fargespill, og kostymene er fargesterke, men avstemte i forhold til hverandre.
I alle ledd gir det inntrykk av å være en gjennomtenkt produksjon. Skuespillerne er alle musikalutdannede, og om ikke alle er like sterke sangere, er det mye som kan tas igjen på entusiasme.
Dans og koreografi sitter tett og presist. Forestillingen har også et godt band under kapellmester Anders Eljas’ ledelse.
Smittsom glede
Å synge pop er ikke like krevende som å synge arier, men en popmusikal krever fullt entertainmentfokus og masse energi. Det har Mamma Mia!. Det er et samstemt ensemble som går for oppgaven sin med stor glede, og slik glede smitter lett.
Musikalen gir seg ikke ut for å være mer enn det den er, men gir publikum en glederik entertainment-pakke. Det er en enkel suksessformel, det, og den vil helt sikkert fungere. Folketeateret kan rett som det er risikere at Mamma Mia! kan stå på plakaten lenge.