Man skal ikke skue hunden på hårene. Eller mannen på skjegget, for den saks skyld.
I en av Oslos åpne barnehager møter Migrapolis to koslige pappaer som småprater rolig med døtrene sine. Hvem skulle tro at den ene av dem på kveldstid vrenger stemmen i dype brøl på scenen med metallbandet Claymords?
Vel, dette er menn som ikke er redd for sin mørke side. Joel Zuidema er amerikaner. Det var kjærligheten til metallrock som førte ham til Norge.
I åpen barnehage traff han Nils Ivar Martila som altså er gitarist og vokalist i plateaktuelle Claymords. Nå synger de barnesanger sammen.
Hør:
Se:
- Jeg var opp klokka seks i dag tidlig og skiftet bleier og laget frokost til jentene mine, sier Martila.
Ikke satanister
Claymords er metall som heller mot det ekstreme som death metall, black metall med elementer av trash, forteller vokalisten. Han nekter å synge Bæ, bæ, lille lam når opptageren til Migrapolis er på.
Nils Ivar Martila er nøye med sceneantrekkene. Det er tross alt show det handler om.
Foto: Lisbeth Michelsen- Det blir for flaut å høre min egen stemme synge den sangen på radio, innrømmer han.
- Norsk metall er ganske spesielt. Det er derfor det er kjent i utlandet, sier Joel Zuidema. Det finnes ikke noe lignende i resten av verden.
Det mest misforståtte med sjangeren er at utøverne er satanister og kirkebrennere, mener bandmedlemmene i Claymords.
Likevel må de tilstå at norsk metall nok ikke hadde hatt så stor suksess i utlandet om det ikke hadde vært for stavkirkene som brant på 80-tallet.
Hør Radio Migrapolis på søndag kl 13.03 på P2
