- Å ta ut bildene av Nasjonalgalleriet er meningsløst, og et tap som vil vokse med tiden.
Det sa billedkunstner og arkitekt Mette Lorang under sin appell lørdag ettermiddag.
Plassen foran Nasjonalgalleriet, bygget i 1881, var fylt av engasjerte Oslo-borgere og kunstinteresserte. Innvendig henger både Brudeferden i Hardanger og Vinternatt i Rondane.
Galleriet som huser Norges største kunstskatter er vedtatt nedlagt av den rødgrønne regjeringen. Kunsten skal inn i et nybygg på Vestbanetomten. Forrige uke var det flere demonstrasjoner. Helgens ring rundt Nasjonalgalleriet er den siste i rekken - så langt.
- Bare begynnelsen
- Dette er bare begynnelsen, fremholdt arkitekt Fredrik Torp i sin appell.
Sammen med en gruppe andre arkitekter og kunstnere har han startet aksjonen BevarNasjonalgalleriet.org.
Kunstneren Morten Krohg tok i sin appell kraftig til orde for å bevare Nasjonalgalleriet som visningssted for klassiske kunst. Han viste ingen synlig angst for at bildene som henger på innsiden, malt av hans bestefar Christian Krohg, skal bli ødelagt av dårlig inneklima.
Også kunsthistorikerne Hans-Henrik Egede-Nissen og Ingeborg Magerøy holdt appeller.
Tilbyr gratis veiledning
- Vi tilbyr gratis faglig veiledning til politikere, sa Mette Lorang.
Hun viste til kunstnergruppa som for mer enn et halvt århundre siden tilbød gratis konsulenthjelp til gårdeiere og politikere i Oslo - for å bedre helhetstenkningen for byen den gangen. I gruppa satt noen av datidens fremste malere, som Henrik Sørensen, Axel Revold, Arne Kavli og Per Krohg.
- Nå er vi mange tusen, fortsatte Mette Lorang.
- Oslo er ikke en by som preges av monumentalitet, men snarere fragmenter av de store byer. Nasjonalgalleriet er en hjørnestein i det offentlige rom. Blir den en tom kulisse uten sitt anerkjente innhold, økes fragmenteringen som denne byen preges av.
- Tenker vi oss lenger inn i romproblemtikken, skal vi tenke at denne kunsten som henger her er dimensjonert for sine klassiske rammer og rom. De tilhørte samme romparadigime. Helheten sitter dypt i vår felles hukommelse, fortsatt arkitekten og billedkunstneren.
Hun fremholdt at de heier på et nybygg, men først og fremst for samtidskunsten.
- Her kan nye dimensjoner i materialer og prinsipper som før bare fantes på tegnebrettet møte samtidskunsten. Men å ta ut konteksten av Nasjonalgalleriet er meningsløst i denne sammenhengen. Det er et tap som vil vokse med tid.
Deretter tok demonstrantene hverandre i hendene og slo en stor ring rundt hele Nasjonalgalleriet.