Hopp til innhold

Slik skal Widvey få Film-Norge på rett kjøl

Refusjonsordning for filmproduksjoner, mindre byråkrati og styrking av de regionale filmsentrene: Dette er hovedtrekkene i Filmmeldingen kulturministeren presenterte fredag.

Thorhild Widvey

KLAR MELDING: Kulturminister Thorhild Widvey presenterte fredag regjeringens filmmelding på Filmens hus i Oslo. Hovedtrekkene er styrket regional filmproduksjon og enklere tilskuddssystem.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I dag la kulturminister Thorhild Widvey frem den for mange etterlengtede Filmmeldingen. Her skisserer regjeringen hovedtrekkene i sin filmpolitikk.

På forhånd var det kjent at regjeringen vil innføre en form for insentivordning for filmproduksjon i Norge, og at de ønsket å styrke filmmiljøene utenfor Oslo.

Les: Regjeringen oppretter insentivordning for film

Slik oppsummerte Widvey selv hovedtrekkene i Filmmeldingen da hun fredag inntok talerstolen på Filmens hus i Oslo:

  • Nye filmpolitiske mål
  • Enklere, mer fleksibelt tilskuddssystem
  • Styrking av regional filmproduksjon
  • Helhetlig filmforvaltningspolitikk

Filmprodusenter kan få pengene tilbake

I Filmmeldingen som fredag formiddag ble lagt ut på Kulturdepartementets hjemmesider, fremgår det at regjeringen vil jobbe for å få på plass en insentivordning som skal tre i kraft fra 2016.

– Med sin fantastiske natur og arkitektur, bør Norge være et naturlig land for internasjonale filmproduksjoner, fastslo Widvey.

Hun mente det først og fremst har vært høyt prisnivå og manglende insentivordninger som frem til nå har stått i veien for å produksjoner som «Viking» til Norge.

Dette er hovedtrekkene i regjeringens foreslåtte modell for en insentivordning som skal filmproduksjoner til høykostlandet Norge ved å tilby direkte refusjon av deler av produksjonsutgiftene.

  • Insentivordningen skal gjelde for både nasjonale og internasjonale produksjoner, men tilskudd fra insentivordningen skal ikke kunne kombineres med produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI). Ordningen kan imidlertid kombineres med før- og etterhåndsstøtte, og med tilskudd fra de regionale filmfondene.
  • Insentivordningen blir refusjonsbasert, med en øvre grense for hvor store utlegg produksjonen kan få refundert.
  • Insentivordningen skal administreres fra Bergen, men legges under NFI.
  • De regionale sentrene skal selv avgjøre hvordan de skal prioritere, organisere og finansiere arbeidet med å legge til rette for og tiltrekke flere film- og serieproduksjoner til sin region.

Widvey varsler at regjeringen vil komme nærmere tilbake på omfanget på insentivordningen, altså hvor mye en enkelt produksjon kan få refundert.

Vil gi regionene mer penger og mer makt

Det var også på forhånd kommet tydelige signaler om at regjeringen ønsker å styrke den regionale filmsatsingen. Filmmeldingen inneholder følgende forslag:

  • Tilskuddene til regionale filmtiltak for barn og unge som i dag ligger hos NFI, skal overføres til de regionale filmsentrene, som skal få større ansvar for barn og unge og talentutvikling.
  • Sentrene skal fortsatt jobbe for å utvikle lokal og regional filmbransje ved å gi tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm.
  • Dagens prøveordning med tilskudd til regionale filmfond foreslås avviklet, og erstattet av en ny ordning med to eller tre større regionale filmfond.
  • Den nasjonale filmkommisjonen, som i dag ligger under NFI, skal avvikles, og oppgavene flyttes til de regionale filmkommisjonærene. Filmkommisjonene skal tilrettelegge for filmproduksjoner i sin region.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober