Hopp til innhold

Slik skal NRK finansieres i fremtiden

Endringene i hvordan NRK finansieres innebærer at blant annet en del studenter og andre med lite inntekt, nå slipper å betale for NRK.

Vi forklarer den nye finansieringsmodellen.

Vi forklarer den nye finansieringsmodellen.

I dag la kulturminister Trine Skei Grande fram den nye Mediemeldingen. Det skjedde på landsmøtet til Landslaget for lokalaviser i Drammen.

Meldingen skal legge grunnlaget for regjeringens mediepolitikk framover.

– Nyhetsmedier har en samfunnsverdi som går utover enkeltinnholdet. Nyhetsmedier har en verdi som demokratiske meningsdannere, som kontrollorgan for maktutøvere og som forvaltere av språk, kultur og en felles identitet, sa Grande under pressekonferansen.

Det som blant annet kommer fram i den nye meldinga er at NRK-lisensen fjernes og at NRK skal finansieres over skatteseddelen. Den nye skatten er basert på person, og innebærer at man skal betale maksimalt 1700 kroner per person, i motsetning til lisensen som tidligere lå på litt over 3000 kroner per husstand med en TV.

Det vil si at en husstand med to personer som tjener over 350.000 kroner hver i året, nå vil betale 3400 kroner i skatt, mens en person som bor alene og tjener over 350.000 kroner i året, bare vil betale 1700 kroner i året.

Hvis man tjener under frikortgrensa på 55 000 kroner i året slipper man å betale noe i det hele tatt.

– For meg er det viktig at vi har et sterkt NRK som en reklamefri allmennkringkaster, sa Grande under pressekonferansen.

Thor Gjermund Eriksen

Kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen sier det har vært bred enighet om at NRK trenger en ny finansieringsmodell.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

Ny finansieringsmodell for NRK

– Nesten alle husstander betaler cirka 3000 kroner til NRK i dag. Den regninga slipper man med den nye modellen. De som tjener mest kommer til å få mest skatteskjerpelse, og de som tjener minst slipper vel unna noe rimeligere. Sånn som på alle andre formål som blir betalt med skatteseddelen, sier kringkastingssjef Eriksen.

I mediemeldingen kommer det frem at NRK skal finansieres over skatteseddelen, og ikke som en egen lisens. Stortinget vil vedta den økonomiske ramma og NRKs styringssignal hvert fjerde år.

Med den nye finansieringsmodellen blir den maksimale skatteendringen rundt 1700 kroner. Skatten beregnes ut fra personinntekten, og skal betales av alle over 17 år, med skattbar inntekt.

  • Inntekt inntil 150.000 kroner, vil den nye skatten bli på 200 kroner.
  • Inntekt mellom 150.000 - 200.000 kroner, vil den bli på 800 kroner.
  • Inntekt mellom 200.000 - 250.000 kroner, vil den bli på 1400 kroner.
  • Inntekt mellom 250.000 - 350.000, vil den bli på 1600 kroner.
  • Inntekt over 350.000 kroner, vil bli på 1700 kroner.

Den nye skatten en generell skatteendring, ikke en øremerket NRK-skatt. Det er fremdeles Stortinget som bestemmer hvor mye NRK skal få i budsjett. Tabellen over viser hvilke utslag denne endringen kan gi.

Ikke alle får det billigere

En aleneboende, eller en aleneforelder med eksempelvis 400 000 i inntekt vil få redusert kostnaden fra dagens lisens på 3039 kroner i året, til 1700 kroner i året.

Gjennomsnittlig alderspensjon var i 2018 omtrent 237.000 ifølge SSB. Dermed vil et gjennomsnittlig pensjonert ektepar ende opp med å betale 2800 kroner.

Derimot vil et studentkollektiv på fem personer, uten TV, og som dermed ikke betalte lisens tidligere, og som tjener innenfor inntektsgrensene for å få støtte fra Lånekassa (182.575 kroner i 2019) måtte betale totalt 4000 kroner mer i skatt med den nye ordningen.

Er ikke redd for politisk styring

Mediemeldingen gir også NRK nye og utvidede krav til det journalistiske oppdraget som skal utføres. NRK skal dekke opp de «tematiske og geografiske medieskyggene». Det innebærer at NRK får et særlig ansvar for å dekke stoffområder som i liten grad dekkes av andre, som for eksempel klima.

– Det er en tydelig tilnærming fra Regjeringen om at oppdraget vi har i dag ligger fast. Vi har allerede et oppdrag som skal dekke de tematiske skyggeområdene. Uten NRK ville det ikke vært så mye samisk-, barne- eller kulturinnhold, men jeg tror det ligger en bekymring fra Regjeringen, som jeg deler, om at det enkelte områder ikke har medier som dekker for eksempel det som skjer med de nye regionene, sier kringkastinssjef Thor Gjermund Eriksen.

NRK har i dag 15 regionkontorer som sammen med lokalpressen dekker store deler av landet. De utvidede kravene sier altså at NRK i større grad skal sørge for å dekke hele landet, også de områdene som i dag ikke er like mye i mediebildet.

– Er ikke dette politisk styring av det redaksjonelle innholdet til NRK?

– Nei, NRK har et oppdrag som består av 60 krav. Det handler om norsk språk, norsk musikk, at vi skal ha distriktsnyheter, at vi skal ha noe for barn og ungdom. Her handler det om at vi også skal passe på geografiske blindsone. Det sier jo ikke noe om hvordan vår redaksjonelle tilnærming til stoffet skal være, sier Eriksen.

Støtten til lokalavisene styrkes

Det blir en endring i hvordan mediestøtten som helhet blir prioritert. Lokalavisenes støtte styrkes, mens de ti som får mest i dag, kommer til å få mindre.

Årsaken til dette er at man ønsker å styrke mediemangfoldet i landet.

– Robuste lokalmedier er med på å synliggjøre og opprettholde demokratiske funksjoner i hele landet, sa Grande på pressekonferansen fredag.

I tillegg etableres Mediestøtterådet som et nytt organ, med Medietilsynet som sekretariat. Rådet skal forvalte tilskuddsordningene til mediene, på samme som Kulturrådet forvalter kulturtilskuddene.

– Jeg tror at folk vil verdsette samfunnskritisk journalistikk, fremfor katte-videoer. Derfor må vi sørge for å styrke den samfunnskritiske journalistikken. Jeg tror også at folk vil være villige til å betale for en slik journalistikk, sa Grande.

Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Siv Jensen: – Mer rettferdig ordning

Finansminister og leder i Fremskrittspartiet Siv Jensen, er fornøyd med de nye endringene.

– FrP har i alle år kjempet for å fjerne NRK-lisensen. Nå slipper folk å se denne regningen igjen, skriver hun i en e-post til NRK.

Ifølge Jensen er noe av bakgrunnen for disse endringene også at det var veldig kostbart å kreve inn NRK-lisensen.

– NRK kommer til å finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet og betales over skatteseddelen. Resultatet blir en mer rettferdig ordning der enslige og folk med lav inntekt betaler langt mindre. Endringen vil forenkle og redusere innkrevingskostnadene, skriver Jensen videre.

Rettelse 29.03.2019: I en tidligere versjon av artikkelen tok vi utgangspunkt i det av de to finansieringsalternativene i meldingen som ikke er anbefalt. Det innebar noen mindre feil i oversikten over hva man må betale. Dette er nå rettet opp.

Presisering 31.03.2019: La til at det ikke er snakk om en øremerket NRK-skatt, men en generell endring i beskattningen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober