Slik ser du hvem som følger sporene dine på nett

Datatilsynet har kartlagt forsidene til seks norske nettaviser, og funnet 43 ulike aktører som samler inn informasjon om brukerne.

Når du besøker et nettsted, legger du ofte igjen informasjon i en såkalt informasjonskapsel som senere kan hentes opp igjen av andre nettsteder.

Ved hjelp av informasjonskapsler kan et nettsted for eksempel se om du nylig har besøkt en viss type nettbutikk, og vise deg reklame for lignende produkter.

• Les også: Fire av fem nettsteder bryter loven

– Jo mindre innlogga, jo mer anonym

Forskjellige typer informasjonskapsler gjør forskjellige ting, forteller Øystein Riiser Gundersen i NRKBeta.

– Det kan være analyseverktøy som Google Analytics, eller tredjepartsverktøy bakt inn i nettsidene, som deleknappene til Twitter og Facebook. Når disse lastes inn av nettsida du besøker, kan de brukes til å kartlegge brukervanene dine. Den tredje kategorien er rene annonsekapsler, som viser deg annonser basert på hvem du er og nettsteder du tidligere har besøkt.

Ønsker du å overvåke eller blokkere informasjonskapsler, finnes det et par enkle grep du kan ta (se faktaboks).

Ett av grepene er rett og slett å bli flinkere å logge ut av tjenester du bruker.

– Jo færre steder du er logga inn, jo mer anonym er du. Mange nettlesere har også en inkognitomodus, som lar deg lese nettsider uten at de får tilgang til informasjonskapsler lagret på din maskin.

Mange brukere er fast innlogget på sosiale nettverk, og gir dermed frivillig vekk informasjon om vanene sine.

– Et typisk eksempel er at du er logget inn på Facebook, og besøker en nettside som har Facebook-kommentarfelt. Da kan Facebook registrere at du bruker nettsida, og registrere informasjon som de kan bruke til annonsering, og potensielt også selge videre, sier Gundersen.

– Kan bli for mye sporing

Anders Brenna har skrevet bok om digitalt kildevern for journalister. Selv er han ikke spesielt bekymret over informasjonskapsler, men er nøye med hva han legger igjen av informasjon.

– Jeg liker å følge med, men jeg går ikke rundt og er bekymra for hva Facebook vet om meg. Men det kan jo komme til et punkt der det blir for mye for folk flest, sier Brenna.

Han tror det store internasjonale aktører som Google og Amazon har gjort riktig, er å bruke sporingen til å bedre tilbudet til brukerne, for eksempel ved å gi dem anbefalinger og tilpasset innhold.

– De norske nettstedene sporer først og fremst brukerne for annonseformål, og ikke for å gi dem et bedre tilbud. Det føles som feil innstilling, og kan gjøre folk mer negative til informasjonskapsler, tror Brenna.

• Les også: – Har ikke kontroll med cookies