Slik ser det ut når Postgirobygget raser på film

For første gang kan norske filmskapere bruke visuelle effekter og scenografi som nesten bare er brukt i USA, forteller regissør. Nå er de første bildene fra filmen «Skjelvet» klare.

Her er de første bildene fra filmen «Skjelvet» som har premiere i august. Foto: Fantefilm/Nordisk Film Distribusjon

I november spilte de inn scener i Praha, med et 60 tonn tungt rigg som tiltet i 30 grader. Nå kommer de første bildene, hvor Postgirobygget tilsynelatende velter og treffer Oslo Plaza.

John Andreas Andersen

Regissør John Andreas Andersen. Her i forbindelse med en annen produksjon.

Foto: Privat

Regissør John Andreas Andersen sier de nå har muligheten til å lage effekter som tidligere bare har vært begrenset til Hollywood-produksjoner. Da kan vi lage en helt ny type film, sier han.

– Som du ser, et bilde i traileren, hvor vi plutselig da kan sende Postgirobygget styrtende inn i Oslo Plaza - det er en type bilder vi aldri kunne lage før når vi skulle fortelle historier fra Norge.

Skjelvet filmsett

Slik så det ut da scener i filmen ble spilt inn i Praha.

Foto: Odd Iversen / NRK

Filmen er basert på en avisartikkel fra 2004 som handler om skjelvet i 1904. Skjelvet rammet store deler av Østlandet, og har i ettertid blitt kjent som Oslo-skjelvet.

– Er det som skjer i filmen noe som kunne skjedd i virkeligheten?

– Man sier jo at dette er det en god sjanse for at kan skje igjen, så det er det vi har basert vår film på. Det finnes en realisme her, ingen vet hvor stort et jordskjelv som treffer Oslo igjen kan bli. I vår film blir det stort, det kan jeg love, sier Andersen.

Todelt

– Det er todelt: Det er utrolig spennende og fantastisk fordi det er fag, også er det ganske fryktinngytende fordi det er den byen du elsker og har levd hele livet ditt i – og skal leve videre i, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm.

Martin Sundland

Produsent Martin Sundland i Fantefilm i Praha i forbindelse med innspillingen av Skjelvet.

Foto: Odd Iversen / NRK

Han sier det er fantastisk at norske filmskapere nå kan få til ting som bare har vært gjort i USA.

– Det er voldsomt! Det er helt utrolig hvor vi er kommet nå. Først og fremst i norsk film, at det er lov å tenke så stort og at vi kan ta opp konkurransen med det som på mange måter har vært bare amerikanerne som har holdt på med, sier han.

Ekstremt avansert

VFX-produsent i Gimpville, Lars Erik Hansen, var også med å lagde effektene til filmen «Bølgen». Han sier den største utfordringen med «Skjelvet», er å gjenskape elementer som folk kjenner igjen.

– På Bølgen hadde vi fjell, stein, busker og trær, men her så er det et så utrolig mye rikere landskap. Så det å få alle de detaljene inn og sette det i bevegelse, og hva skal man si, skape kaos, det er den største utfordringen.

VFX-produsent i Gimpville, Lars Erik Hansen

VFX-produsent i Gimpville, Lars Erik Hansen.

Foto: NRK

For å hente inn informasjon om alle detaljene, har de tatt bilder og fått hjelp fra ingeniører og arkitekter.

– Kan man sammenligne dette prosjektet med noe som er laget før i Norge?

– Nei, det tror jeg faktisk ikke. Det er et enormt omfang både med tanke på at vi pynter på veldig mye, en stor del av filmen. Og så er det ekstremt avansert, og ekstremt komplekse ting vi gjør.

Kulturstrøm

  • Utelivsbransjen vil ha dato for åpning

    Utelivsbransjen er skuffet etter at regjeringen heller ikke i dag kom med en dato for det siste steget i gjenåpningsplanen av Norge.

    Utelivet må fortsatt forholde seg til avstandsregler, hvor mange gjester de kan ha og kortere åpningstider.

    – Vi forventet lettelser og en dato å forholde oss til. Det er ekstremt lite forståelse for denne bransjen her. Smittevernkravene vi har nå tilhører fortiden, sier Jon Terje Johnsen, daglig leder for restauranten og konsertstedet Foyn i Tønsberg.

    Også ved Ibsenhuset i Skien hadde de håpet på lettelser. Der har de regelen om en meter avstand og maksimalt halvfulle saler.

    – Alle andre aktører i samfunnet er gang. Vi håper sårt at vi også får dato for åpning, sier Helle Kasin hos Ibsenhuset.

    Helseminister Bent Høie sier en konkret dato er for risikabelt å gi fordi korona-dataene kan endre seg fortløpende.

    Ibsenhuset i Skien
    Foto: Richard Aune / NRK
  • Aschehougprisen til Karin Haugane

    Aschehougprisen for 2021 tildeles lyrikeren Karin Haugane (71). Prisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Haugane debuterte i 1989 med diktsamlingen «Rester av glemsel». Hun er også oversetter, og har blant annet oversatt Arthur Rimbaud til norsk.