Hopp til innhold

Slik lever Pernille (27) i mikrohus på 18 kvadratmeter

Mikrohus tar av som trend i Norge. Pernille Walvik mener hun får plass til alt hun trenger på 18 kvadratmeter pluss hems – inkludert en eventuell samboer.

– Jeg syns husene er veldig fine å se på, jeg syns de er kule. Det var gøy at jeg kunne bestemme farger og materialer helt selv. Og det er mye mer økonomisk, med tanke på hva jeg får for pengene, at jeg kan gjøre litt som jeg vil.

Nylig ble en leilighet på 14 kvadrat i Oslo solgt for 2,2 millioner kroner. I Ski noen titalls kilometer unna har 27 år gamle Pernille Walvik sikret seg et helt hus på 18 kvadratmeter, pluss hems, til 900.000 kroner. Mikrohuset har hjul, og står plassert på en gårdstomt.

Men, selv om hun liker husets utseende, er det miljøaspektet ved mikrohuset hun kanskje verdsetter aller høyest.

– Jeg må ta ekstra hensyn til miljøet, med produktene jeg bruker, fordi vannet går jo rett ut i åkeren her. Da kan jeg ikke bruke hva som helst, og da må jeg være mye mer bevisst. Det er noe jeg liker.

Regjeringen vil ha pilotprosjekt

Regjeringen har skrevet i regjeringsplattformen at de vil ha et pilotprosjekt om mikrohus.

Anne Karin Olli

POSITIV: Statssekretær Anne Karin Olli (H) ønsker at det skal bli enklere å oppføre mikrohus. Regjeringen har nettopp satt i gang et pilotprosjekt om den nye boformen.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli (H), sier de ønsker en utvikling med alternative boløsninger.

– Det er positivt og spennende at nye aktører etablerer seg i boligmarkedet med alternative tilbud til mer tradisjonelle boliger. Mikrohus kan være rimelige boliger som kan passe for unge eller andre som ikke har behov for et stort boligareal. Gjennom pilotprosjektet ønsker vi at det skal bli enklere å oppføre mikrohus.

– Er som Kinderegg

David Reiss-Andersen i Norske Mikrohus, firmaet som produserer de fleste mikrohusene i Norge, sier fenomenet begynte i USA.

David Reuss-Andersen

MIKROSJEF: David Reiss-Andersen startet Norske Mikrohus for knapt to år siden. Et drøyt tiår etter at amerikanerne startet trenden, viser nordmenn stor interesse for å bo i hus på hjul.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Mikrohusene ble i Statene kalt «tiny houses», og trenden tok av for fullt i 2007-2008, da finanskrisen slo inn og mange fikk problemer med å betjene boliglån. Bølgen kom så til Europa. Mikrohusene kom til Norge i 2013, og nå har det tatt av. Vi får nå seks til ti forespørsler daglig fra folk som er interessert i mikrohus.

Reiss-Andersen, som passende nok har gitt seg selv stillingstittelen «mikrosjef», mener mikrohus er som et kinderegg.

– For det første har man et miljøperspektiv, det etterlater nesten ikke fotavtrykk. For det andre er det et sosialt perspektiv, det er en rimelig bolig. Og for det tredje har du fleksibiliteten og mobiliteten. Du kan faktisk ta med deg huset ditt hvis du får ny jobb eller skal studere et annet sted.

Og mikrosjefen har alt annet enn mikroskopiske mål for fremtiden.

– Det hadde vært gøy hvis det var mikrohus i hver eneste norske kommune.

Norske Mikrohus

FABRIKK: Det er i et lokale Bjerke i Oslo at Norske Mikrohus produserer sine hus. Etterspørselen etter de litt kuriøse mikrohusene blir stadig større.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Den ultimate test

Dagens regelverk innebærer at man må søke om tillatelse før man plasserer mikrohuset på en tomt, privat eller kommunal. Det er imidlertid ulike regler som gjelder avhengig om man vil benytte tomten inntil to år, eller ha en permanent plassering av mikrohuset.

Pernille Walvik har enn så lenge leid en privat tomt, men ønsker en annen løsning på lang sikt.

– Jeg har tenkt å bo i huset i mange år. Så håper jeg at jeg skal få kjøpt en tomt etter hvert, sånn at jeg kan sette opp mine egne prosjekter, med drivhus, kanskje til og med litt dyr.

Men er det realistisk å finne en kjæreste som vil flytte inn i mikrohuset hennes, med en sengehems som ikke akkurat er tilrettelagt for høye menn?

– Ja, absolutt. Det å bo i mikrohus er jo den ultimate test for et forhold!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober