– Jeg syns husene er veldig fine å se på, jeg syns de er kule. Det var gøy at jeg kunne bestemme farger og materialer helt selv. Og det er mye mer økonomisk, med tanke på hva jeg får for pengene, at jeg kan gjøre litt som jeg vil.
Nylig ble en leilighet på 14 kvadrat i Oslo solgt for 2,2 millioner kroner. I Ski noen titalls kilometer unna har 27 år gamle Pernille Walvik sikret seg et helt hus på 18 kvadratmeter, pluss hems, til 900.000 kroner. Mikrohuset har hjul, og står plassert på en gårdstomt.
Men, selv om hun liker husets utseende, er det miljøaspektet ved mikrohuset hun kanskje verdsetter aller høyest.
– Jeg må ta ekstra hensyn til miljøet, med produktene jeg bruker, fordi vannet går jo rett ut i åkeren her. Da kan jeg ikke bruke hva som helst, og da må jeg være mye mer bevisst. Det er noe jeg liker.
Regjeringen vil ha pilotprosjekt
Regjeringen har skrevet i regjeringsplattformen at de vil ha et pilotprosjekt om mikrohus.
Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli (H), sier de ønsker en utvikling med alternative boløsninger.
– Det er positivt og spennende at nye aktører etablerer seg i boligmarkedet med alternative tilbud til mer tradisjonelle boliger. Mikrohus kan være rimelige boliger som kan passe for unge eller andre som ikke har behov for et stort boligareal. Gjennom pilotprosjektet ønsker vi at det skal bli enklere å oppføre mikrohus.
– Er som Kinderegg
David Reiss-Andersen i Norske Mikrohus, firmaet som produserer de fleste mikrohusene i Norge, sier fenomenet begynte i USA.
– Mikrohusene ble i Statene kalt «tiny houses», og trenden tok av for fullt i 2007-2008, da finanskrisen slo inn og mange fikk problemer med å betjene boliglån. Bølgen kom så til Europa. Mikrohusene kom til Norge i 2013, og nå har det tatt av. Vi får nå seks til ti forespørsler daglig fra folk som er interessert i mikrohus.
Reiss-Andersen, som passende nok har gitt seg selv stillingstittelen «mikrosjef», mener mikrohus er som et kinderegg.
– For det første har man et miljøperspektiv, det etterlater nesten ikke fotavtrykk. For det andre er det et sosialt perspektiv, det er en rimelig bolig. Og for det tredje har du fleksibiliteten og mobiliteten. Du kan faktisk ta med deg huset ditt hvis du får ny jobb eller skal studere et annet sted.
Og mikrosjefen har alt annet enn mikroskopiske mål for fremtiden.
– Det hadde vært gøy hvis det var mikrohus i hver eneste norske kommune.
– Den ultimate test
Dagens regelverk innebærer at man må søke om tillatelse før man plasserer mikrohuset på en tomt, privat eller kommunal. Det er imidlertid ulike regler som gjelder avhengig om man vil benytte tomten inntil to år, eller ha en permanent plassering av mikrohuset.
Pernille Walvik har enn så lenge leid en privat tomt, men ønsker en annen løsning på lang sikt.
– Jeg har tenkt å bo i huset i mange år. Så håper jeg at jeg skal få kjøpt en tomt etter hvert, sånn at jeg kan sette opp mine egne prosjekter, med drivhus, kanskje til og med litt dyr.
Men er det realistisk å finne en kjæreste som vil flytte inn i mikrohuset hennes, med en sengehems som ikke akkurat er tilrettelagt for høye menn?
– Ja, absolutt. Det å bo i mikrohus er jo den ultimate test for et forhold!