Minnestedet skal stå ferdig til 22. juli 2018. Stedet er Johan Nygaardsvolds plass.
– Dette kommer til å være en byggeplass i mange år fremover, og det må vi ta hensyn til. Det er noen ulemper med dette, men det er flere fordeler som veier opp. Det er nærhet til hendelsesstedet, det er synlig og tilgjengelig hele døgnet. Det er en etablert 22 juli-markering i dette området, og støttegruppen og AUF synes også dette er en god lokalisering, sier Statsbygg-direktør Harald Nicolaisen.
Statsbygg har brukt arkitektkontoret 3RW i utformingen av minnestedet. 3RW har også utformet minnestedet «Lysning» på Utøya.
Forslaget skal nå vurderes. Statsbygg skal få videre føringer i januar.
– Mange savner et minnested
Sanner sier han velger å offentliggjøre forslaget nå fordi det er viktig med åpenhet.
– Vi skal aldri glemme angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Det var en tragedie for alle berørte, og rammet oss som samfunn og nasjon. Nasjonale minnesteder er viktig for at vi som nasjon skal ha et sted å sørge, savne og samles om verdiene som ble angrepet. Jeg vet at mange savner et minnested å gå til, sier Sanner.
På kveldstid skal navneveggen, som er bygd opp av navnene til de som ble drept av terroren 22. juli, lyse opp i regjeringskvartalet.
Foto: 3RW/StatsbyggIfølge Sanner skal navn og alder på de drepte bli en viktig del av minnestedet. Minnestedet består av to elementer: lindetrærne foran Høyblokka og en vegg av navnene til alle de 77 som ble drept av terroren 22. juli 2011.
– Trærne symboliserer motstandskraft. Navneveggen er et symbol på styrke og samhold. Jeg håper forslaget blir godt mottatt, og at vi endelig får et minnested å komme til der vi kan minnes våre kjære, sier Lisbeth Røyneland, som leder Støttegruppen etter 22. juli.
Kansellerte kontrakt
I sommer ble det planlagte minnestedet i regjeringskvartalet skrinlagt etter at regjeringen brøt kontrakten med den svenske kunstneren Jonas Dahlberg, som også sto bak forslaget på Sørbråten.
På bakken i minnestedet skal det brukes resirkulert glass. Ett av de sterkeste minnene mange overlevende fortalte om, var at gatene var dekket av glass fra alle de ødelagte vinduene i byggene omkring.
Foto: 3RW/StatsbyggIfølge Sanner ble forslaget droppet fordi man ikke ville utsette de pårørende etter 22. juli for en ny og vond prosess.
Regjeringen bestemte samtidig at statens egen kunstorganisasjon, KORO, skulle fratas ansvaret for minnesmerkene.
- Les også:
- Les også:
