Slik jobbet Aftenposten med «Panama Papers»

Aftenpostens journalister har sammen med kolleger verden over jobbet i nesten ett år med avsløringene om statsledere og samfunnstoppers bruk av skatteparadiser. – En imponerende ressursbruk, mener Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

Aftenposten

Tre av de 376 journalistene som jobbet med Panama Papers-skandalen: Nina Selbo Torset, Lars Inge Staveland og Per Kristian Aale.

Foto: Trond J. Strøm / Aftenposten

Aftenposten

SISTE NYTT: Journalist Lars Inge Staveland oppdaterer leder Veslemøy Østrem med «siste nytt fra buret».

Foto: Trond J. Strøm / Aftenposten

Klokken 20.00 søndag begynte Aftenposten, i samarbeid med journalister fra hele verden, utrullingen av det som ser ut til å være tidenes største dokumentlekkasje.

Mer enn 11 millioner lekkede dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca avdekker hvordan statsoverhoder, kriminelle og politikere kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser.

Under et døgn etter publisering har avsløringene nådd alle verdenshjørner, og de 376 journalistene som har samarbeidet blir hyllet for et solid stykke arbeid.

– Arbeidet har vært ekstremt vanskelig, sier Veslemøy Østrem, avdelingsleder for økonomi og politikk i Aftenposten til NRK.no.

Hvorfor akkurat Aftenposten?

Østrem har ledet arbeidet med Panama Papers-skandalen.

Hun sier at det ikke er ukjent at denne typen finansielle krumspring foregår, men at .

– Det som har overrasket meg er omfanget. Og at metodikken er så innarbeidet. Det virker liksom som «det er sånn man gjør det». Så det finnes en stor verdensøkonomi vi ikke har kontroll på.

Spørsmålet på manges lepper i mediebransjen i går kveld var: hvorfor akkurat Aftenposten?

– Aftenposten har vært knyttet til ICIJ i en årrekke og har samarbeidet om flere graveprosjekter. Hvis de planlegger noe, får vi tilbud om å være med. Vi fikk vite om Panama Papers før sommeren i fjor.

– Har dere betalt noe for å få bli med, eller for å få tilgang?

– Vi har ikke betalt noe for å bli med på dette. Det er de journalistiske ressursene som koster penger.

Aftenposten

ALLE MANN PÅ DEKK: Første tirsdagsmorgen etter påske samles teamet, da kraftig oppskalert med ressurser fra alle avdelinger.

Foto: Trond J. Strøm / Aftenposten

Slik ble saken jobbet frem

Det begynte da den tyske avisa Süddeutsche Zeitung fikk tilgang til et enormt datamateriale fra Mossack Fonseca, et advokatfirma som spesialiserer seg på å sette opp komplekse nettverk av postboksselskaper i ulike skatteparadiser.

Da avisen skjønte omfanget, kontaktet de ICIJ, et internasjonalt nettverk av gravejournalister.

Østrem forklarer prosessen videre.

  • Rett før sommeren opprettet Aftenposten en gruppe på to journalister og én researcher til å gå gjennom dokumentene. De reiste også til München for å møte resten av gruppa.
  • Gjennom høsten jobbet Aftenpostens journalister med de norske sporene. Fokuset var banker og maktpersoner.
  • I januar ble gruppa utvidet til fem journalister, i tillegg til Østrem og en videojournalist.
  • Søndag 3. april publiserte Aftenposten funnene, som én av mange aviser verden over.

Mer i vente

Knut Olav Åmås

IMPONERT: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sier at dette er en gledelig dag for alle som er glade i samfunnsviktig journalistikk.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Men vi er ikke ferdige, sier Østrem.

– Hver kveld klokka åtte kommer det nye saker fra oss. I januar la vi også bort en del spor, for å fokusere på de sakene vi publiserer nå. Men vi har nok til journalistikk i lang tid fremover.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er en av mange som hyller graveprosjektet.

– Det er imponerende ressursbruk, og det ser man på resultatet. Det ser veldig imponerende ut.

– Den tunge, avslørende journalistikken har definitivt en fremtid, for den gjør det mulig for leserne å se sammenhenger som ikke er umiddelbart synlige i et stadig mer ugjennomsiktig samfunn. Denne saken viser at det fortsatt er mulig å gå løs på veldig omfattende prosjekter hvis man har vilje til det.

Kulturstrøm

  • Sykehusklovner frykter milliontap

    De rødgrønne partiene har lovet å fjerne gaveforsterkningsordningen om de får flertall til høsten. Det kan gi et tap på to millioner årlig for Sykehusklovnene, skriver Klassekamoen. Ordningen ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2014 for å stimulere til flere private donasjoner til kunst- og kultur.

  • Google og Apple i pluss

    Flere av USAs store teknologiselskaper melder om gode resultater i andre kvartal. Googles eierselskap Alphabet melder om nær en tredobling av overskuddet fra samme periode i fjor. Økte reklameinntekter fra søkemotoren og på Youtube trekkes fram som noe av forklaring, melder nyhetsbyrået AFP. Apple leverte også resultater som var bedre enn analytikerne hadde venta, ifølge Reuters. Her pekes det på at salget av Iphone har gått bedre enn ventet.

  • Skuespiller Rick Aiello er død

    Skuespilleren Rick Aiello har dødd, bekrefter moren hans overfor kjendisnettstedet TMZ. Han er kjent for rollen i blant annet «Twin Peaks» og er sønn av skuespillerlegenden Danny Aiello, kjent fra «Gudfaren».

    Rick Aiello døde mandag kveld i New Jersey, 65 år gammel, etter en lang tids kamp mot kreft i bukspyttkjertelen. Hans bror døde av samme diagnose i 2010.