Hopp til innhold

Slik forsvarer statsadvokaten at han omgjorde Bertheussen-henleggelse

Et angrep på ytringsfriheten og en avsporing av en viktig debatt. Mange er kritiske til at kunstnerne bak det omdiskuterte Black Box-stykket ble siktet på onsdag, etter at justisministerens samboer anmeldte dem.

Black Box. Ways of seeing.

OMSTRIDT FORESTILLING: Bildet er fra stykket «Ways of seeing».

Foto: Leif Gabrielsen

SISTE: Søndag kveld sendte Oslo-politiet ut pressemelding om at de har besluttet at saken mot Black Box Teater henlegges fordi intet straffbart forhold er bevist. Avgjørelsen er tatt i samråd med statsadvokaten.

Fredag ble det kjent at teaterdirektøren til Black Box Teater, Anne-Cécile Sibué-Birkeland, og de tre kunstnerne bak det omdiskuterte teaterstykket «Ways of seeing», er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred.

Siktelsen ble tatt ut på onsdag, men ble først kjent fredag.

Det var samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som anmeldte oppsetningen i desember.

I forbindelse med siktelsen har politiet også bedt om tillatelse til å ransake teaterdirektørens og de tre kunstnernes hjem og kontorer i jakten på bevis.

Oslo tingrett avviste begjæringen umiddelbart, men beslutningen ble fredag kveld anket til Borgarting lagmannsrett.

Anne-Cécile Sibué-Birkeland

SIKTET: Teaterdirektøren til Black Box Teater, Anne-Cécile Sibué-Birkeland er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 267 om krenkelser av privatlivets fred.

Foto: Black Box teater

Slik var den bitre konflikten før pågripelsen

Statsadvokat: – Avgjørelsen er utelukkende basert på anmeldelsen

Det var statsadvokat Andreas Strand som omgjorde Oslo politiets henleggelse av Bertheussens anmeldelse av Black Box Teater.

Han forsvarer beslutningen på følgende måte:

– Anmeldelsen fra Bertheussen inneholdt informasjon som jeg mener det var rimelig grunn til å ettergå. Jeg har ikke sett stykket og er ikke kjent med hvilket filmmateriale som der ble presentert eller på hvilken måte dette ble presentert. Avgjørelsen om omgjøring ble tatt utelukkende basert på det som fremkom i anmeldelsen, sier Strand til NRK.

Fengslingsmøte Grefsen-drapet.

Statsadvokat Andreas Strand

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Han viser til påtegningen fra Oslo statsadvokatembeter, der det blant annet står:

Påtegning

Dette er bakgrunnen for politiets siktelse.

Foto: Skjermbilde

– Jeg har bedt dem om å sikre seg video og det som foreligger av videomateriale, herunder om det foreligger sensitive bilder.

Strand presiserer at det er påtaleansvarlig i Oslo-politiet som har bedt om å få ransake kunstnernes kontor og boliger.

Det har ikke lykkes NRK å få kommentar fra påtaleansvarlig søndag.

Advokat Halvard Helle, som representerer teaterdirektør Sibué-Birkeland i Black Box, sier til NRK at han ikke vil kommentere statsadvokatens syn siden saken er til behandling i lagmannsretten.

– Men vår posisjon er klar: Siktelsen bør trekkes og saken henlegges. Dette har vi kommunisert direkte til lagmannsretten, sier Helle.

Dette vises av Tor Mikkel Waras bolig i «Ways of Seeing»

Dette er ifølge skaperne hva som vises av Tor Mikkel Waras bolig i det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing».

Foto: Privat

– Kan være det alvorligste angrepet på kunst i nyere tid

Siktelsen mot kunstnerne kan være det alvorligste angrepet på kunst som fri ytringsarena i nyere tid, mener Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO).

– Det er like sjokkerende som det er paradoksalt at politiet ønsker å bruke svært inngripende tvangsmidler som ransaking av private, for å lete etter bevis som skal underbygge en tvilsom påstand om et bostedsbilde i en offentlig teaterfremvisning, sier styreleder i NTO, Hans Antonsen.

Han mener politiet må trekke anken om husransaking fra lagmannsretten. Dersom dette ikke skjer, vil NTO tilby Black Box Teater bistand.

– Man må spørre seg om statsadvokatembetet og politiet har tatt inn over seg hvor sterkt vern kunst skal ha for å kunne ytre seg fritt og kritisk i det norske demokratiet, sier Antonsen.

Advokat: – Ingen fornuftig begrunnelse for ransakelse

Advokat Vidar Strømme forsvarte dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen i en lignende sak som han vant i Høyesterett i 2015.

– Likheten er at politiet og påtalemyndighet her er villige til å bruke fysisk makt, ransake og ta beslag mot frie kunstnere. Det er selvsagt veldig alvorlig, sier Strømme.

Advokaten mener siktelsen ikke er korrekt.

Strømme

LIGNER: Filmregissør Ulrik Rolfsen og Vidar Strømme (til høyre) skåler etter å ha vunnet en lignende sak i Høyesterett i 2015.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Vi må jo kunne debattere på en alminnelig måte hvor langt vi kan gå i kunsten. Det synes jeg er en grei debatt. Men vi har ikke kunnet ha den debatten fordi det har sporet av i retning ransakelser og beslag av politiet.

Han mener politiet i det minste hadde en begrunnelse i Rolfsen-saken for hvorfor de ville beslaglegge.

– Nemlig terrorbekjempelse. I denne saken er det jo ingen fornuftig begrunnelse i det hele tatt. Jeg vet ikke hva politiet mener de vil finne i kjelleren eller på badet til teaterdirektøren eller skuespillerne.

Strømme mener det er grunn til å spørre om statsadvokaten har styrt etterforskningen på en fornuftig måte.

– Jeg mener at statsadvokaten som bestemte at saken skulle tas opp igjen må sørge for at etterforskningen skjer på en måte som ikke utfordrer så viktige prinsipper. Vi har dette som kalles chillingeffekt, det vil si at sånne inngrep eller angrep fra politiet medfører at folk ikke tør å ytre seg. Det er en veldig viktig og farlig effekt, sier Strømme.

Amnesty: – Vil få konsekvenser for folks ytringer

Amnesty International reagerer også sterkt på siktelsene, og mener det er et direkte angrep på ytringsfriheten.

– Her har vi et kunstnerisk uttrykk som i tillegg er av politisk karakter. Du får en smak av at man skal stanse politiske ytringer enten man er enig eller ikke. Vi oppfatter at det som har foregått i dette teaterstykket er mer enn beskyttet av ytringsfriheten i Norge, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

OVERTRAMP: Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs mener stykkets innhold er langt innenfor det som er beskyttet av ytringsfriheten.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

Han tror siktelsene kan føre til at kunstnere i framtiden vil tenke seg om mange ganger før de ytrer seg politisk.

– Dette vil få en effekt på folk som vil ytre seg i Norge, det er jeg helt overbevist om. Dette virkemiddelet skal kun brukes når det åpenbart er ytringer som rammes av straffeloven, og her mener jeg vi ikke er i nærheten engang, sier Egenæs.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober