Hopp til innhold

«Lambda» på tegnebrettet

«Lambda» ligger under «forkastede prosjekter» på nettsidene til Kulturbyggene i Bjørvika, Oslo kommune. Likevel er dette byrådets eneste forslag.

"Lambda"

Slik har Herreros Arquitectos tegnet «Lambda»

Byrådet vil rydde vekk Tøyen og Tullinløkka som alternativ for et nytt Munch-museum og ber bystyret bli med på det.

Det planlagte nye Munchmuseet «Lambda» ble forkastet den 14. desember 2011 av et flertall i Bystyret i Oslo. Ett år etter er bygget fortsatt et hett diskusjonstema.

Dårlig for publikum, dårlig for Munch. Vekslende lysforhold og liten fleksibilitet. Rulletrapper, sluser og inn-og-ut-trafikk virker ødeleggende og forstyrrende for kunsten.

Dette har motstanderne påstått om «Lambda»

Kritikerne har spesielt bitt seg merke i at prosjektet bygger på et vertikalt prinsipp. – Dette er pedagogisk ødeleggende, mener kunstsosiolog Dag Solhjell.

Arkitektene hevder det motsatte:

Et vertikalt museumskonsept organiserer museets hovedfunksjoner i høyden. Det gir god logistikk med direkte adgang fra lobby og vareheis til alle museets funksjoner, skaper stor lesbarhet for den besøkende, og inviterer til allsidig bruk med stor fleksibilitet.

Herreros architectos

«Lambda» har aldri forlatt tegnebrettet, men sommeren 2012 fant juryen for Veneziabiennalen prosjektet verdig til å delta på verdens viktigste festival for kunst og arkitektur.

Utvelgelsen skyldtes først og fremst at prosjektet er blitt til i dialog med brukerne, altså Munchmuseet. Prosjektleder for museet var Ole Slyngstadli.

– Det er et veldig fint bygg, der kunsten og publikum er satt i høysetet, sa han.

Fakta om prosjektet

«Lambda»er tegnet av de spanske arkitektene Herreros arquitectos og vant plan- og designkonkurransen for et nytt Munch-museum. Etter planen skulle det også huse Stenersenmuseet.

Bygget er på 24 200 kvadratmeter fordelt på tolv etasjer. Det er planlagt på felt B5 i Bjørvikaplanen og tomten ligger ved Paulsenkaia.

Det skulle bestått av tre deler.

  • Tårnet: skulle inneholde de nødvendige arealer for utstillinger, magasiner, konservering og forskning.
  • Tårnets statiske del: skulle inneholde museets hovedfunksjoner og ble underlagt strenge krav til sikkerhet, klima og dagslyskontroll.
  • Tårnets dynamiske del: skulle inneholde sirkulasjons- og pausearealer for publikum.
  • Podiet: bygningens laveste del på tre etasjer med lobby, butikk, kafé, klasserom, bibliotek, filmrom og flerbrukssal. I podiets nordre del skulle administrasjonen og arealer for skiftende utstillinger ligge.
Lambda lobby

Slik tenkte arkitekten seg byggets første etasje.

Foto: Herreros

Første spadestikk var planlagt i 2012, og «Lambda» skulle stått ferdig i 2015.

Kulturstrøm

  • Besøksrekord for Deichman

    Bibliotekene i Oslo hadde 4,6 millioner besøkende i 2022. Det er en økning på 1,5 millioner sammenlignet med normalåret 2019. I tillegg fikk bibliotekene 48 000 nye lånere.

    I året som gikk bidro Deichmans 24 biblioteker, spesialavdelinger og pilotprosjekter til veksten. Det nye hovedbiblioteket er hovedgrunnen til den store veksten, men også nyoppussede lokalbibliotek bidro til at flere bruker Oslos folkebibliotek.

  • «Ellos Eatnu – La elva leve» vant to priser på filmfestivalen i Göteborg

    Den norske filmen «Ellos Eatnu – La elva leve» mottok lørdag kveld både publikumsprisen og kritikerprisen på filmfestivalen i Göteborg.

    Den var en av to norske filmer som deltok i den nordiske konkurransen Nordic Dragon Award, og endte opp med å være den filmen festivalpublikummet satte størst pris på.

    Festivalen i Göteborg er Nordens største filmfestival.

    Den norske filmen om Altasaken har artist Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen.

    – Den setter dagsordenen og gir ny forståelse for et samisk perspektiv på norsk politikk og kraftutbygging, det er fantastisk at både publikummet og kritikerne verdsetter dette så høyt, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

    Filmen vant Den internasjonale filmkritikerorganisasjonen FIPRESCI sin pris. I juryens begrunnelse står det blant annet at «På mesterlig vis formidler filmen den sorgen som ble forårsaket av truslene om forsvinnende kultur og tap av identitet, språk og familiebånd».(NTB)

    Ellos eatnu - La elva leve
    Foto: Mer Filmdistribusjon

Flere kulturnyheter