Hopp til innhold

«Lambda» på tegnebrettet

«Lambda» ligger under «forkastede prosjekter» på nettsidene til Kulturbyggene i Bjørvika, Oslo kommune. Likevel er dette byrådets eneste forslag.

"Lambda"

Slik har Herreros Arquitectos tegnet «Lambda»

Byrådet vil rydde vekk Tøyen og Tullinløkka som alternativ for et nytt Munch-museum og ber bystyret bli med på det.

Det planlagte nye Munchmuseet «Lambda» ble forkastet den 14. desember 2011 av et flertall i Bystyret i Oslo. Ett år etter er bygget fortsatt et hett diskusjonstema.

Dårlig for publikum, dårlig for Munch. Vekslende lysforhold og liten fleksibilitet. Rulletrapper, sluser og inn-og-ut-trafikk virker ødeleggende og forstyrrende for kunsten.

Dette har motstanderne påstått om «Lambda»

Kritikerne har spesielt bitt seg merke i at prosjektet bygger på et vertikalt prinsipp. – Dette er pedagogisk ødeleggende, mener kunstsosiolog Dag Solhjell.

Arkitektene hevder det motsatte:

Et vertikalt museumskonsept organiserer museets hovedfunksjoner i høyden. Det gir god logistikk med direkte adgang fra lobby og vareheis til alle museets funksjoner, skaper stor lesbarhet for den besøkende, og inviterer til allsidig bruk med stor fleksibilitet.

Herreros architectos

«Lambda» har aldri forlatt tegnebrettet, men sommeren 2012 fant juryen for Veneziabiennalen prosjektet verdig til å delta på verdens viktigste festival for kunst og arkitektur.

Utvelgelsen skyldtes først og fremst at prosjektet er blitt til i dialog med brukerne, altså Munchmuseet. Prosjektleder for museet var Ole Slyngstadli.

– Det er et veldig fint bygg, der kunsten og publikum er satt i høysetet, sa han.

Fakta om prosjektet

«Lambda»er tegnet av de spanske arkitektene Herreros arquitectos og vant plan- og designkonkurransen for et nytt Munch-museum. Etter planen skulle det også huse Stenersenmuseet.

Bygget er på 24 200 kvadratmeter fordelt på tolv etasjer. Det er planlagt på felt B5 i Bjørvikaplanen og tomten ligger ved Paulsenkaia.

Det skulle bestått av tre deler.

  • Tårnet: skulle inneholde de nødvendige arealer for utstillinger, magasiner, konservering og forskning.
  • Tårnets statiske del: skulle inneholde museets hovedfunksjoner og ble underlagt strenge krav til sikkerhet, klima og dagslyskontroll.
  • Tårnets dynamiske del: skulle inneholde sirkulasjons- og pausearealer for publikum.
  • Podiet: bygningens laveste del på tre etasjer med lobby, butikk, kafé, klasserom, bibliotek, filmrom og flerbrukssal. I podiets nordre del skulle administrasjonen og arealer for skiftende utstillinger ligge.
Lambda lobby

Slik tenkte arkitekten seg byggets første etasje.

Foto: Herreros

Første spadestikk var planlagt i 2012, og «Lambda» skulle stått ferdig i 2015.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober