Hopp til innhold

Slik bor du lurt med lite plass

Bli med hjem til arkitekt Cecilie Wille. Hun mener det er fullt mulig å bygge små, familievennlige boliger midt i byen, så lenge man legger til rette for smarte løsninger.

Interiør
Foto: NRK

Flere av de store byene i Norge opplever befolkningsvekst. Bare i Oslo kan det komme til å bli behov for 100 000 nye boliger innen 2030, ifølge en prognose fra Statistisk Sentralbyrå. Flere folk betyr mindre plass og arkitekt Cecilie Wille er en av dem som er opptatt av hvordan man kan utnytte få kvadratmeter best mulig.

Wille, som til daglig jobber på arkitektkontoret Morfeus, bor i en 109 kvadratmeter stor leilighet sammen med mann og to barn midt i Oslo. I NRK-programmet «Arkitektens hjem» viser hun frem de mange praktiske løsningene i leiligheten sin. Her er hennes tips for å få et bra system på liten plass:

1. Kvitt deg med alt du kan kaste

Dette er det viktigste tipset av alle. De fleste av oss eier altfor mange ting, og man må spørre seg hva man kan unnvære. Under en flytteprosess er det naturlig å tenke på dette, men det lønner seg også å ta en runde årlig på hva man eier og hva man kan kvitte seg med.

Både ting, møbler og klær kan selges eller man kan gjøre en god gjerning og gi det bort til noen som trenger det mer.

2. Gi alle eiendeler sin egen plass

Selv om det høres enkelt ut er det ganske vanskelig å finne et system hvor alt har sin plass. Det er fort gjort å slenge ting i et skap, plassere utstyr i en garasje eller dytte gjenstander inn i en bod i stedet for å systematisere.

Å gi alle eiendeler sin egen plass er særlig viktig for barn og gir dem større mulighet til å greie å holde orden på sitt eget rom.

Det er viktig med god plass ved inngangen. Gjerne en åpen garderobe for gjester, men også en lukket garderobe hvor hvert familiemedlem har sin egen organiserte plass med rom for luer og votter, hjelmer, skitøy osv. Rommet behøver ikke være stort, men må være godt utstyrt med skuffer, hyller, knagger og garderobestenger, gjerne i to høyder. Et godt tips er å installere varme i garderoben slik at tøy og sko kan tørke der.

På soverommet er det lurt å utnytte plassen under sengen til lagring. I tillegg er det viktig med nok hyller og skap, gjerne delvis åpent slik at man har oversikt over hva man har til enhver tid. Det viktige er at hver ting har sin plass og at særlig barna vet hvor alle ting skal ryddes bort. Da blir det lettere for dem å holde orden selv.

3. Bygg skap og hyller som passer til rommet

I alle boliger finnes det utrolig mye potensiell lagringsplass hvis man spesialtilpasser skap og hyller! Man kan gjerne bruke et IKEA-skap som utgangspunkt. De er lette å kappe til og tilpasse. Ofte kan det være lurt å ikke ha for dype skap. Grunne skap på 30-40 cm gir god oversikt og orden.

På kjøkkenet er det praktisk med ikke for dype, åpne hyller i stedet for overskap. Dette er særlig egnet for alt av servise og glass som brukes daglig. Dype overskap fylles gjerne opp med masse ting man ikke trenger.

4. Heng ting opp på veggen

Veggmonterte stålstenger med kroker for diverse kjøkkenutstyr, samt beholdere for bestikk, er praktisk. Da går det mye kjappere å rydde ut av oppvaskmaskinen og man beholder oversikten over hva man har.

5. Let etter møbler med flere funksjoner

Vaser som egentlig ikke er vaser

Vaser som egentlig ikke er vaser. De er egentlig et sammenpakket servise.

Foto: NRK

Å finne møbler som har flere funksjoner eller kan gjøres mindre/pakkes bort/forandres etter behov, er en smart løsning for alle, men spesielt i små rom og kompakte boliger.

Selv har vi et 2,4 meter langt spisebord som kan brettes ut slik at man kan ha 14 til bords. Dette kan man også lage selv av noen fine gulvbord og noen gode hengsler.

En optimalisert lagring er disse vasene som egentlig ikke er vaser, men et sammenpakket servise bestående av serveringsskåler, fat og tallerkener.

Se "Arkitektens hjem" med Cecilie Wille

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober